Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorKennair, Leif Edward Ottesennb_NO
dc.contributor.authorHusby, Silje Merethenb_NO
dc.date.accessioned2014-12-19T14:41:43Z
dc.date.available2014-12-19T14:41:43Z
dc.date.created2011-01-25nb_NO
dc.date.issued2010nb_NO
dc.identifier391390nb_NO
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/270525
dc.description.abstractIntroduksjon.Subjektive helseplager er fysiske plager opplevd av et individ, som kan være uten noen fysiologisk forklaring, eller kan være overdrevet i forhold til den tilgrunnliggende patologien. Hos enkelte blir fornemmelsene oppfattet som så plagsomme, hemmende og ubehagelige at de føler behov før å søke legehjelp, selvmedisinere eller sykemelde seg. Det er sannsynlig at milde kroppslige feilpersepsjoner og kliniske somatoforme lidelser har samme røtter, så forskning på de biologiske, psykologiske og sosiale mekanismene som ligger til grunn for førstnevnte vil kunne være nyttig i å håndtere mindre uttalte tilfeller før de utvikler seg til en somatoform lidelse. Metode. 588 respondenter fra en studentpopulasjon besvarte et anonymt spørreskjema bestående av instrumenter som måler subjektive helseplager (SHC), oppmerksomhetskontroll (ACS), og metakognisjoner (MCQ-30), samt frittstående tilleggsspørsmål som målte bruk av helsetjenester og fravær fra jobb og skole. T-tester, korrelasjons-, regresjons- og mediatoranalyser ble brukt for å undersøke de ulike hypotesene. Resultat. Resultatene indikerer at oppmerksomhetskontroll kan forklare en del av variansen på nivå av subjektive helseplager, og at evne til å fokusere oppmerksomhet og skifte oppmerksomhet fra en oppgave til en annen er de aspektene som har størst prediktiv verdi. Metakognisjoner viste seg å kunne forklare enda mer av variansen, over og utover oppmerksomhetskontroll, og fungerte som en delvis mediator i relasjonen mellom oppmerksomhetskontroll, metakognitive faktorer og subjektive helseplager. Konklusjon. Resultatene fra denne studien indikerer at oppmerksomhetskontroll kan predikere noe av variansen på subjektive helseplager. De kan også støtte opp om konseptualiseringen av symptomfokusert oppmerksomhet som en del av et kognitivt oppmerksomhetssyndrom, og som sådan være et rasjonale for bruk av terapeutiske teknikker som skal behandle dette, som en psykologisk intervensjon hos pasienter med slike problemstillinger.nb_NO
dc.languagenornb_NO
dc.publisherNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, Psykologisk instituttnb_NO
dc.subjectSocial and Behavioural Science, Lawen_GB
dc.titleSymptomfokusert oppmerksomhet og subjektive helseplager: Betydningen av oppmerksomhetskontroll og metakognisjonnb_NO
dc.title.alternativeSymptom-focused Attention and Subjective Health Complaints: The Relevance of Attentional Control and Metacognitionnb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.source.pagenumber97nb_NO
dc.contributor.departmentNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, Psykologisk instituttnb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel