Aldersrelatert macula degenerasjon og nytteverdi av optiske /elektronoptiske hjelpemidler

Abstract

Problemstilling: Problemstillingene i oppgaven er knyttet opp til personer med øyesykdommen aldersrelatert macula degenerasjon (AMD). Målet var å finne ut hvilke nytteverdi optiske og elektronoptiske hjelpemidler har, med fokus på lesing, og hvilke erfaringer den enkelte har med sine hjelpemidler.

Metode og materiale: Det er benyttet en empirisk, kvantitativ metode for å få svar på problemstillingene. Designet baserer seg på survey ved hjelp av spørreskjema for selvutfylling. 60 personer (35 kvinner og 25 menn) med aldersspredning fra 62 - 93 år deltok i undersøkelsen.

Resultater og konklusjon: 55 %, 93 %, 78 % av forsøkspersonene hadde fått utlevert henholdsvis forsterket lesebrille, lupe og/eller lese-TV. Blant personene som hadde fått utlevert lesebrille, ble disse oftest benyttet av de som var i aldersgruppe 1 (alder < 70 år) og de som var i visuskategori 1 (0.1 – 0.33). Ingen store forskjeller ble observert mellom de ulike alders- og visus-gruppene i bruk av luper eller lese-TV.

En større andel (47 %) av de som hadde fått opplæring i bruk av lesebrille bruker hjelpemiddelet sammenlignet med de som ikke hadde fått opplæring (27 %). For de som benytter sin lupe ble en lignende tendens observert. I kontrast til dette så det ikke ut som om at opplæring hadde noen særlig betydning for bruk av lese-TV. Lese-TV var det foretrukne hjelpemiddelet blant de som hadde fått utlevert både lesebriller og lese-TV, og her var det en tydelig trend på at de som velger vekk sin lesebrille ikke har fått opplæring i bruk av denne. I tillegg viste det seg at en større del av dem som har lesebriller enn de som har lese-TV, mener de får dekket sitt lesebehov.

Funnene i denne studien indikerer at vi i vårt videre arbeid med personer med AMD bør legge mer vekt på opplæring og oppfølging i bruk av optiske hjelpemidler.