"Å se det usynlige": En fenomenologisk studie om hva skolen kan gjøre for å legge merke til barn av rusavhengige

Abstract

Barn av rusavhengige har vært et område få har valgt å fokusere på. Etter hvert som barn av rusmsibrukere har blitt voksne, har noen valgt å fortelle om hvordan det var å leve med en mor eller far i en slik familie. Av den grunn har det kommet mer forskning på området med tiden. Denne oppgaven handler om hva skolen kan gjøre for å hjelpe disse barna. Jeg valgte å intervjue fire personer som alle har tilknytning til skolen. To av disse personene arbeider i skolen, mens de to andre er fra instanser som samarbeider med skolen. Jeg brukte kvalitativ metode, med en fenomenologisk tilnærming. Erfaringene og opplevelsene til disse informantene viser hvordan selve arbeidet rundt å hjelpe disse elevene kan fungere.

De som arbeider i skolen får muligheten til å se ulike sider av eleven. Elever som opplever at mor eller far har et problem med rusmidler, vil vise dette på ulike måter. Det er ikke sikkert eleven gir direkte uttrykk for at familien har et rusproblem. Mine funn i denne studien viser blant annet at:denne skolen er opptatt av at disse tegnene blir tatt tak i, og at skolen bruke ulike metoder for å komme til bunns i dem. På denne måten kan skolen sette i gang tiltak for å hjelpe både eleven og familien.

Det finnes mange typer rusmidler. Alkohol som min oppgave fokuserer på, er noe mange har et forhold til. Når mange har et forhold til denne typen rus, blir det vanskelig å skulle ha en samtale om denne tematikken. Skolen jeg har var i kontakt med ser på dette som veldig problemfylt og synes oppgaven med å informere foreldre og barn om alkoholbruk og følgene av dette er vanskelig.

For å bli bedre til å hjelpe barn av rusavhengige, ble skolen, PP-rådgiver og helsesøster i denne kommunen med på et kurs som hevet kompetansen på dette området. Det kom frem gjennom intervjuene at kompetansen på dette området var godt å ha med seg, dette i forhold til den vanskelige samtalen med barnet, betydningen av dokumentasjon og den nødvendige samtalen med foreldre.

Gjennom det tverrfaglige samarbeidet har instansene mulighet til å drøfte situasjoner og få veiledning til hva en bør gjøre. Mine informanter la frem dette samarbeidet som positiv, men at det burde arbeides mer i forhold til å utvikle seg og at taushetsplikten setter en stoppe mellom skole og barnevern. Det ble også presisert at et samtykke må foreligge for at den ansatte skal kunne drøfte en spesiell sak.