Læreres forståelse av motivasjon: En fenomenografisk undersøkelse av hva lærere i ungdomsskolen legger i begrepet motivasjon

Abstract

Hensikten med denne undersøkelsen var å kunne få en forståelse av det meningsinnholdet lærere i ungdomsskolen legger i begrepet motivasjon. For å besvare denne problemstillingen brukte jeg en tilnærmet fenomenografisk metode. Metoden kjennetegnes ved at man ønsker å finne kvalitativt forskjellige oppfatninger av fenomener i omverdenen. Som datainnsamlingsstrategi benyttet jeg meg av halvstrukturerte intervju med 21 lærere fra en ungdomsskole. Teoridelen belyser ulike sider ved begrepet motivasjon. Herunder er Skinners behavioristiske teori, Deci og Ryans selvbestemmelsesteori og Banduras teori om mestringserfaringer sentrale. Andre sentrale teorier er Covingtons attribusjonsteori til innsats og strategi og Nicholls teori om målorientering. Undersøkelsens resultater ble drøftet opp mot disse teoriene. Ut fra min forståelse, fant jeg ut at lærerne vektlegger variasjon i undervisningen, samt å tilpasse oppgavene slik at elevene har forutsetninger for å mestre dem. Mestring vil kunne føre til økt innsats. På denne måten vil elevene kunne finne en glede i oppgavene og oppleve en indre motivasjon. Likevel fremhever de at ytre motivasjon er en faktor som ikke kan utelukkes, selv om den er kortvarig.

De understreker videre at sosial sammenligning må unngås, og at fokuset på rettes mot egen fremgang og egne mål. Elevene bør få delta i formuleringen av disse målene, samt i valget av eksempelvis arbeidsmetode og arbeidsoppgaver. Oppgavene må gi mening for elevene, og de må forstå hensikten og nytteverdien av dem i et lengre perspektiv. Dette kan ha betydning for deres lærelyst. For å kunne nå egne mål, er det viktig med konstruktiv kritikk, ros og positive tilbakemeldinger. I denne sammenhengen bør læreren ha en god relasjon til hver enkelte elev, samt elevene imellom. Dette kan skapes gjennom elevsamtaler og et godt klassemiljø. Disse faktorene antar jeg vil bidra til å unngå frafall i den videregående skole. Ut i fra dette, vil jeg konkludere med at det meningsinnholdet lærerne legger i begrepet motivasjon, i stor grad samsvarer med den tidligere forskningen jeg har sammenlignet mine resultater med.