| dc.description.abstract | Den norske tradisjonen med musikkorps har eksistert i over hundre år. På 1960- og -70tallet hadde bevegelsen sin storhetstid. Medlemstallet i Norges Musikkorps Forbund vokste i høy hastighet, og flere nye korps ble opprettet hvert eneste år. Siden 1980-tallet har korpsenes popularitet dalt. Korpsene har fått større konkurranse fra andre aktiviteter, og etter hvert også ny medieteknologi. Selv om korpsene kan ha god rekruttering, er det en utfordring å holde på ungdommen. De er i en alder hvor identitetsutvikling er spesielt viktig, og hva de driver med på fritiden er en del av denne utviklingen. Det er også en alder hvor gruppetilhørighet blir ansett for å være viktig, og hvor man kanskje er ekstra redd for å skille seg ut på en negativ måte blant jevnaldrende. Hva slags omdømme en fritidsaktivitet har, kan dermed påvirke hvorvidt ungdom ønsker å delta og å identifisere seg med aktiviteten. Derfor er det interessant å se på hva slags bilde ungdom har av korpsbevegelsen. Dette bildet viser seg å være sammensatt. I hovedsak kan vi skille mellom deres generelle bilde av korps knyttet til bevegelsens visuelle identitet, og ungdommenes erfaringer med korps knyttet til korpsenes organisasjonsidentitet. I oppgaven blir det sett på om det er forskjeller på ungdom som spiller i korps, og ungdom som ikke gjør det. Deres generelle bilde på korps er relativt likt, instrumenter, marsjering og nasjonaldagen er elementer ungdommene assosierer med korps. Når det er snakk om ungdommenes erfaring med korps, skiller de to gruppene seg mer fra hverandre. For ungdommene som spiller i korps ser den personlige erfaringen ut til å være viktigst i deres bilde på korps, mens ungdommene som ikke spiller i korps i større grad baserer seg på informasjon fra media og bekjente. For mange er det sosiale aspektet viktig, og alle er enig i at det sosiale miljøet er en positiv side av korpsbevegelsen. Korps kan imidlertid se ut til å ha et rykte på seg for å være nerdete, og litt teit. Det er ikke de kule ungdommene som spiller i korps. Ungdommene som beskriver mest positive erfaringer fra korps, er også de som ser ut til å bry seg minst om hva andre måtte mene om korps, og er mest villige til å si at det er kult å spille i korps. Korpsbevegelsens essens ligger i hvert enkelt musikkorps, hvilket gir hvert enkelt korps ansvar for korpsbevegelsens omdømme. | nb_NO |
