| dc.description.abstract | En forutsetning for å skape effektivitet gjennom IKT er at oppgaver, struktur, mennesker og teknologi henger sammen. Ved å gjennomgå analyser, strategier og rapporter fra overordnet hold som omhandler politiets IKT observeres det at det gjennomgående pekes på nye IKT-løsninger som tiltak for økt effektivitet. Teknologielementet i IKT er fremhevet, men det er et fravær av de andre elementene som må følge med en løsning. Optimismen i forhold til hva IKT alene kan realisere av gevinster synes å være urealistisk høy.
Undersøkelsen "Effektivitets- og produktivitetsanalyser på StatRes-data" (Edvardsen, Førsund & Kittelsen, 2010) sammenligner politidistriktene og viser til store forskjeller politidistriktene seg i mellom hva angår det totale effektivitetspotensialet. Å måle effektivitet i offentlig tjenesteproduksjon er en utfordring, da tjenesten som leveres ikke omsettes i et marked og heller ikke har en prisinformasjon. En ser derfor på innsatsfaktorer og produkter når en skal gjøre en vurdering av en etats indre effektivitet. Det vil kunne være mange forhold ved politidistriktene som kan påvirke effektiviteten. Denne oppgaven tar utgangspunkt i resultatene fra undersøkelsen og belyser i hvilken grad politidistriktenes innføring og bruk av IKT kan være en av disse.
Gjennom teori, empiri og drøfting har oppgaven søkt å svare på problemstillingen: "I hvilken grad skyldes politidistriktenes effektivitetsforskjeller (jf. StatRes undersøkelsen) ulik innføring og bruk av IKT?"
Oppgavens kvalitative undersøkelse rettet seg mot politiledere i tre sammenlignbare Oslonære politidistrikter. Resultatene herfra ble brukt som underlag for den kvantitative undersøkelsen. Denne ble gjennomført med et spesifisert utvalg av politidistrikter. Politidistriktene ble valgt på bakgrunn av deres resultater på StatRes undersøkelsen. Deltagelsen var dermed fordelt på de med høyest effektivitetspotensial (Østfinmark PD og Nordmøre og Romsdal PD), de tre Oslonære politidistriktene (Asker og Bærum PD, Romerike PD og Follo PD) og to som er best i klassen hva gjelder å utnytte sitt effektivitetspotensial (Hedmark PD og Telemark PD).
Oppgaven har gjort funn som viser at det er en grad av samvariasjon mellom hvordan politidistriktene organiserer opplæring, innfører IKT systemer og stiller krav til IKT kompetanse hos sine medarbeidere og hvor effektiv politidistriktet er. Dette betyr at det er store muligheter for effektiviseringsgevinster basert på å utnytte de systemene man allerede har i dag. Det viser også viktigheten av å sikre god innføring og forankring i politidistriktene ved introduksjon av nye IKT-løsninger.
Flere funn peker i retning av at politietaten er en umoden organisasjon hva angår bruk av IKT. Strategisk styring av IKT er mangelfull fra et overordnet perspektiv og helt ned til ledelse av den enkelte polititjenestekvinne og mann. Det stilles få krav til hvilken digital kompetanse både ledere og medarbeidere skal ha, og nye IKT-løsninger medfører i liten grad endringer i politidistriktenes rutiner eller arbeidsprosesser.
Det er høyt fokus på å forbedre politiets effektivitet gjennom nye IKT-løsninger. For at de investeringene som nå gjøres skal gi de ønskede gevinster må det skje en holdning- og modenhetsendring i etaten. Investeringer i nye IKT-løsninger må ta høyde for de organisatoriske kostnadene ved å hente ut ønskede gevinster, og det må legges føringer og krav til politidistriktene om hvordan disse skal realiseres. Politidistriktenes ledere må ta ansvar for hvordan informasjonsbeholdningen bygges opp, forvaltes og brukes for å understøtte de virksomhetskritiske oppgavene. Herunder hviler også et ansvar for at hver enkelt medarbeider innehar den digitale kompetansen som kreves for å utføre kunnskapsbasert politiarbeid i et informasjonsrikt samfunn.
| nb_NO |
