Elevers holdninger til bioteknologi - En studie av elevers holdninger og argumentasjon innen bioteknologiske emner, samt faktorer som påvirker disse holdningene
Master thesis
View/ Open
Date
2018Metadata
Show full item recordCollections
- Institutt for lærerutdanning [3818]
Abstract
Med de store framskrittene vi har sett innen moderne bioteknologi de siste tiårene følger det med mange etiske og sosialvitenskapelige problemstillinger. Det finnes flere studier som har forsøkt å kartlegge den voksne befolkningen i Norge sine holdninger til etiske problemstillinger innenfor bioteknologi, men det finnes liten informasjon om hvilke holdninger elever i videregående skole har. Elevers holdninger til bioteknologi er interessante da det i framtiden er denne generasjonen som skal bestemme hva det er lov å bruke teknologien til. Som naturfaglærer kan jeg ikke overlate det til andre å drøfte de sosialvitenskapelige problemstillingene som følger med utviklingen av naturvitenskap og teknologi.
Hensikten med studien var å få innsikt i de tre forskningsspørsmålene: 1) Hvilke holdninger har elever ved en videregående skole til gentesting, fosterdiagnostikk, selektiv abort, preimplantasjonsdiagnostikk og genredigering? 2) Hvordan påvirker faktorene livssyn, kjønn, alder og kunnskap elevene sine holdninger? og 3) Hvilke type argumenter anvender elevene når de uttrykker sine holdninger? Studien ble gjennomført som en kasusstudie ved en videregående skole og datamaterialet ble samlet inn ved bruk av en spørreundersøkelse og seks gruppeintervjuer.
Elevene ved skolen er generelt veldig positive til gentesting og fosterdiagnostikk, mens selektiv abort, preimplantasjonsdiagnostikk og genredigering er emner elevene ser både positive og negative sider ved. Mye tyder på at det teknologien brukes til er avgjørende for hvilke holdninger elevene har. De fleste elevene er svært positive til teknologi som potensielt kan redde liv. Det ser ut til at de religiøse elevene ved skolen er noe mer skeptiske til gentesting, fosterdiagnostikk, selektiv abort og genredigering enn det de ikke-religiøse elevene ved skolen er. Videre ser det ut til at jentene er noe mindre positive til selektiv abort, preimplantasjonsdiagnostikk og genredigering enn guttene. De yngre elevene ved skolen er noe mer positive til gentesting enn de eldre elevene ved skolen og de elevene som har antatt mest kunnskap var noe mindre positive til gentesting. Elevene bruker i hovedsak etiske argumenter når de argumenterer for og i mot de ulike emnene. Dette er nyttig informasjon da elevers holdninger til disse emnene kan påvirke framtidige regler for bruk av denne teknologien.