| dc.description.abstract | Man antar ofte at det er en sammenheng mellom idrett og nasjonalisme, og mange nasjoner bruker store summer på idrett for å fremme og opprettholde en følelse av nasjonal identitet. Deltakelse i internasjonale idrettskonkurranser kan være et vindu for å få vise frem nasjonen og få internasjonal anerkjennelse. Samtidig som idretten gir nasjoner muligheter til å uttrykke nasjonalistiske tendenser på makronivå, er idretten også en av de viktigste arenaene hvor nasjonale følelser og interesser knyttes direkte til dagligdagse hendelser i vanlige menneskers liv (mikronivå). Idretten som en dimensjon ved nasjonalisme har altså som andre sosiale fenomener både en kollektiv (nasjonal) og individuell side. Disse to sidene ved nasjonalismen bør ses i sammenheng med hverandre om man ønsker å forstå fenomenet nasjonalisme. Denne oppgaven stiller spørsmål om det eksisterer forskjeller i denne uttrykkingen av nasjonalisme i idrett mellom nasjoner, når både individualitet og kontekst inkluderes som analysefaktorer.
Ut over mer caseaktige og teoretiske studier, finnes det lite forskning som har undersøkt nasjonalismefenomenet ved å se på sammenhengene mellom individualitet og kontekst i forhold til idrett. Datasettet ISSP: Leisure time and sports (2007) gir en mulighet til å se på sider ved dette spørsmålet som tidligere ikke er blitt forsket på. I denne oppgaven skal jeg derfor først se på hvordan individuelle kjennetegn kan forklare forskjeller i idrettsnasjonalisme. Deretter skal jeg studere hvordan nasjonale kjennetegn kan ha innvirkning på idrettsnasjonalisme, før jeg undersøker hvordan individuelle kjennetegn har ulik betydning i ulike nasjoner, betinget av kjennetegn ved nasjonene.
Altså er dette en sammenliknende og flernivåanalytisk analyse, som vil forsøke å gi noen forklaringer på forskjeller i idrettsnasjonalisme mellom nasjoner.
Utvelgelse av uavhengige variabler er gjort på bakgrunn av aktuell teori og empiri. Som i nasjonalismelitteraturen vil denne oppgaven skille mellom etnisk (østlig) og sivil (vestlig) nasjonalisme, og på lik linje med tidligere relevante flernivåstudier av nasjonalisme blir det benyttet økonomiske, politiske og kulturelle kjennetegn ved nasjoner som forklaringsfaktorer i operasjonaliseringer av disse nasjonalismeformene.
Resultatene viser at individuelle kjennetegn, nasjonale kjennetegn og samspillet disse imellom må tas i betraktning når man skal forstå nasjonalisme, slik den kommer til uttrykk i forhold til idrett. Det er statistisk signifikante og positive sammenhenger mellom alder, inntekt, religiøs deltakelse, idrettsdeltakelse og "se idrett live" og stolthet ved nasjonale idrettsprestasjoner. I nasjoner som kjennetegnes ved sterke demokratier, en sterk nasjonal økonomi og høy grad av kulturell globalisering, ser vi en signifikant høyere stolthet ved nasjonale idrettsprestasjoner, sammenliknet med nasjoner som har lavere verdier på disse nasjonale kjennetegnene. Påvirkningen av individuell utdannelse og inntekt er betinget av henholdsvis kulturell globalisering og nasjonal økonomi, ved at effekten av høyere utdannelse og inntekt er mer negativ i nasjoner som skårer høyt på disse nasjonale kjennetegnene. | nb_NO |
