Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorGulati, Sasha
dc.contributor.advisorSalvesen, Øyvind
dc.contributor.authorØie, Lise Rystad
dc.date.accessioned2020-10-19T11:54:57Z
dc.date.available2020-10-19T11:54:57Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.isbn978-82-326-4965-5
dc.identifier.issn1503-8181
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2683645
dc.description.abstractPopulasjon- og registerbasert forskning på intrakranielle blødninger Formålet med denne doktorgradsavhandlingen var å studere ulike typer hjerneblødning i Norge. Det finnes allerede mange studier på hjerneblødning, men på grunn av svakheter i design er mange studier sårbare for både tilfeldige og systematiske feil. Et stort og befolkningsbasert utvalg, som denne avhandlingen baserer seg på, kan bidra til å øke kunnskapen om hjerneblødninger. Data fra Norsk Pasient Register dannet grunnlaget for avhandlingen. Dette er et nasjonalt helseregister som inneholder diagnosekoder satt på personer som har vært i kontakt med norsk spesialisthelsetjeneste. I to av studiene ble data fra Norsk Reseptregister også benyttet, et register som inneholder informasjon om alle reseptbelagte legemidler utlevert ved norske apotek. Vi ønsket å se på forekomst og dødelighet av de ulike typene hjerneblødning, samt å identifisere faktorer som kan predikere risiko for død eller alvorlig funksjonsnedsettelse etter blødningen. Artikkel 5 skiller seg ut fra de andre artiklene i avhandlingen ved at den er en oversiktsartikkel basert på over 400 vitenskapelige artikler. I denne artikkelen så vi på risiko for hjerneslag hos personer med migrene. En av forutsetningene for å kunne bruke nasjonale helseregistre i forskning, er at data som finnes i registeret er av høy kvalitet. I artikkel 1 fant vi at koding av alle typer hjerneblødning i Norsk Pasient Register for innlagte pasienter var svært god, derfor kan registeret trygt brukes i forskning på hjemeblødninger. I artikkel 2 fant vi at spontane intracerebrale blødninger var assosiert med høy dødelighet. Over en tredjedel av pasientene som overlevde den akutte fasen var død eller hadde alvorlig funksjonsnedsettelse 3 måneder etter blødningen. Bruk av blodfortynnende legemidler, funksjonsnedsettelse forut for blødningen, nedsatt bevissthet ved innleggelse på sykehus, større blødningsvolum og gjennombrudd til ventriklene var assosiert med alvorlig funksjonsnedsettelse og død. I artikkel 3 fant vi lavere forekomst av subaraknoidalblødninger enn det som er rapportert tidligere i Norge og i andre land. En mulig forklaring er at man er blitt flinkere til å oppdage og behandle kjente risikofaktorer, slik som høyt blodtrykk og røykestopp. Dødelighet hos pasienter med subaraknoidalblødning var høy; en femtedel var døde etter 1 måned og en tredjedel innen utgangen av det første året. Vi fant i midlertid uendret dødelighet i løpet av studieperioden. Høy alder og aneurismer i hjernens bakre sirkulasjon var assosiert med økt dødelighet innen 30 dager etter blødningen. Antitrombotiske legemidler benyttes både for å forebygge og behandle blodpropp. En fryktet bivirkning av disse medisinene er blødning, og da spesielt intrakranielle blødninger. I artikkel 4 fant vi at risiko for intrakraniell blødning ved bruk av blodfortynnende medisiner i virkeligheten var større enn det som er rapportert i kliniske studier. Både blodplatehemmere og antikoagulerende medisiner ga økt risiko for intrakraniell blødning. Denne studien viser at det er fortsatt rom for bedring hva gjelder sikkerhet rundt bruk av blodfortynnende legemidler. En link mellom migrene og hjerneslag har lenge vært mistenkt, og de siste 20 årene har man i økende grad kunnet bevise dette. Migrene med aura er forbundet med økt risiko for hjerneinfarkt, spesielt hos kvinner under 45 år (artikkel 5). Hyppige migreneanfall, røyking og bruk av p-piller øker risikoen ytterligere. Personer med migrene uten aura har ikke økt risiko for hjemeinfarkt. Selv om det er en økt risiko for hjerneslag hos personer med migrene, er det totale antallet som rammes av hjerneslag hos denne pasientgruppen lav. Det er viktig å kartlegge og behandle risikofaktorer for hjerneslag hos personer med migrene. Hyppige migreneanfall er assosiert med økt forekomst av hjemeinfarkt, og fremtidige studier bør undersøke om forebyggende migrenebehandling kan redusere slagrisiko. Mekanismene bak denne sammenhengen må også belyses for å kunne tilby en mer målrettet behandling.en_US
dc.language.isoengen_US
dc.publisherNTNUen_US
dc.relation.ispartofseriesDoctoral theses at NTNU;2020:308
dc.titlePopulation-based observational studies on intracranial hemorrhageen_US
dc.typeDoctoral thesisen_US
dc.subject.nsiVDP::Medisinske Fag: 700::Klinisk medisinske fag: 750en_US
dc.description.localcodeDigital full text not availableen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel