Unge med funksjonsnedsettelse som lykkes i å skaffe seg arbeid: Utdanning - «Stå-på-vilje» - Nettverk som suksessfaktorer

Abstract

Hensikten med denne studien er å få kunnskaper om utfordringer og suksessfaktorer som unge med funksjonsnedsettelse møter i skole, gjennom utdanning og i sitt møte med arbeidslivet. Mange studier viser at unge med funksjonsnedsettelse møter utfordringer når de søker seg inn i arbeidslivet etter endt utdanning. Høyere utdanning viser seg å ha stor betydning for mulighetene til å få arbeid. Det er få studier som viser hvorfor noen lykkes. Foreliggende studier fokuserer i hovedsak på de som ikke lykkes.

Hensikten med denne studien er å få frem historiene til unge med funksjonsnedsettelse som hadde avsluttet høyere utdanning og som enten er på vei inn i et arbeidsforhold eller er i et arbeidsforhold. Empirien består av intervju med seks informanter i alderen 23 - 31 år. Dataproduksjon og analyse er basert på en fenomenologisk og hermeneutisk vitenskapstradisjon.

Analysen viser at store utfordringer ikke nødvendigvis er et hinder for å gjennomføre høyere utdanning og for å bli aktive deltakere i arbeidslivet. Informantenes utfordringer diskuteres ut fra teori om mestring og identitet. Sommerchilds modell for mestring blir brukt for å analysere informantene som mestrende personer. Teorien bygger på tilhørighet og kompetanse, som skaper av motstandskraft og selvforståelse.

Goffmans teori om stigma trekkes inn for å gi forståelse til de opplevelser informantene har i møte med ulike holdninger i samfunnet, både under utdanning, og på veien inn i arbeidslivet. Ulike hjelpere i nettverket rundt informanten har bidratt til at informantene har lyktes på veien fra utdanning til arbeid. Betydningen av nettverket belyses ut fra Colemans forståelse av sosial kapital.

Empirien er preget av unge med pågangsmot, tro på at de skal lykkes og stor tro på seg selv. «Stå-på-vilje» og en gjennomgående positiv holdning til at det er plass til dem i arbeidslivet er en viktig egenskap hos personene. Informantene er vært opptatte av å vise at de er flinke, og at de kan mestre høyere utdanning og arbeidslivet som alle andre. Informantene uttrykker at det har vært slitsomt, men det har ikke stoppet dem. I overgangen mellom utdanning og arbeidsliv er informantenes største utfordringer selvpresentasjon. Trusselen om en tilskrevet identitet har vært i fokus under jobbintervju. Dilemmaet mellom å synliggjøre eller dekke over sin funksjonsnedsettelse er fremtredende i empirien.

Ut fra innsamlet data er det flere faktorer som kan ha påvirket suksessen til informantene i denne studien. Positiv livsholdning, utdanning, «stå-på-vilje», nettverk og ikke minst utholdenhet er viktige suksessfaktorer.

Hva som igjen påvirker de ulike faktorene er et studium i seg selv. Empirien kan tyde på at «stå-på-vilje» og utholdenhet er egenskaper som utvikles gjennom motgang og utfordringer denne gruppen unge med funksjonsnedsettelse står overfor. Nettverkets betydning har vært en viktig ressurs i overgangen mellom utdanning – arbeidsliv. En positiv livsinnstilling har bidratt til å holde motet oppe når utfordringene var store. Utdanning er noe som alle kan ta del i, men det kreves at utdanningsinstitusjonene er fleksible og tilrettelegger for de som har behov for det.