Stress and health in adolescents:The role of potential protective factors

Abstract

Adolescence is a developmental period characterized by multiple changes in virtually every aspect of an individual’s life, calling for new psychological adaptations. Exposure to different stressors caused by these changes represents a central and normal part of the process of growth and development during adolescence. However, experience of cumulative and simultaneous negative stressors remains central as a potential threat to the well-being and healthy development during adolescence. Meanwhile, when faced with identical stressors, the stress process and the health outcomes of stress vary individually; the outcome depends on the role of different vulnerabilities and protective factors, in the individual as well as in the environment.

The present thesis comprises an investigation of the role and nature of adolescent stressors and the association between stress and different health outcomes (emotional states, selfesteem and subjective health complaints). Gender and age differences on stress and the health outcome variables are also assessed. The thesis further considers the role of three potential protective factors with importance for stress and coping processes, as well as for health and well-being during adolescence; leisure time physical activity, self-esteem and sense of coherence (SOC). The factor structure and psychometric properties of the Norwegian version of the Adolescent Stress Questionnaire (ASQ-N), a questionnaire assessing stressors common in adolescence, are also investigated. The thesis is based on three cross-sectional samples of Norwegian adolescents 13-18 years, attending public elementary and secondary schools in rural and urban areas in the two counties of the middle part of Norway

The findings support a reliable and valid nine-factor structure of the ASQ-N. Moreover, girls seem to report higher levels of stress, more emotional symptoms and subjective health complaints than boys, especially in the age group 15-16 years. Conversely boys score higher on self-esteem. Both total sum stress and domain specific stress, especially in interpersonal contexts, is related to more emotional problems, lower self-esteem and more subjective health complaints in both boys and girls. The thesis has also revealed the positive role of leisure time physical activity, sense of coherence and self-esteem, controlled for experience of stress, in association with adolescents’ health outcomes. Methodological, theoretical and practical implications of the results are discussed.

Ungdomstiden er en utviklingsperiode i livet der den unge må tilpasse seg mange ulike forandringer, både fysiske, psykiske og sosiale. Å utsettes for ulike stressorer, forårsaket av disse store endringene, utgjør en sentral og normal del av vekst og utvikling hos ungdom. Imidlertid representerer opplevelse av mange negative og samtidige stressorer en potensiell trussel mot ungdoms helse og velvære. Når ungdom utsettes for samme type stressor, vil stressprosessen og utfallet av stresspåvirkningen for de unges helse, gi individuelle variasjoner. Resultatet av stressprosessen og stresspåvirkningen på helse vil være avhengig av ulike sårbarhets- og beskyttende faktorer, både i individet og i omgivelsene.

Ph.d. avhandlingen omfatter en undersøkelse av hvilken rolle og betydning stressorer har i ungdoms hverdagsliv; hvordan stress er relatert til ungdoms psykiske helse, selvfølelse, og subjektive helseplager. Kjønns- og aldersforskjeller på stress og de ulike helsevariablene er også undersøkt. Avhandlingen vurderer betydningen av tre faktorer med potensiell betydning for prosesser knyttet til stress, mestring og helse hos ungdom; fysisk aktivitet i fritiden, selvfølelse og opplevelse av sammenheng. Ph.d. avhandlingen omfatter videre en undersøkelse av faktorstrukturen og de psykometriske egenskapene til den norske versjonen av The Adolescent Stress Questionnaire (ASQ-N), et spørreskjema som måler vanlig forekommende stressorer i ungdoms hverdagsliv. Avhandlingen baserer seg på tre tverrsnittsutvalg av ungdom i alderen 13-18 år og inkluderer ungdomsskoler og videregående skoler fra lands- og by områder i Trøndelag.

Resultatene av valideringen av ASQ-N støtter en faktorstruktur bestående av ni pålitelige og gyldige stressdimensjoner. Jenter, spesielt i 15-16 årsalderen, rapporterer høyere stressnivå, så  vel som mer emosjonelle og subjektive helseplager sammenlignet med gutter. Gutter derimot rapporterer i alle aldersklasser høyere grad av selvfølelse. Høyere skåre både på total sum stress og områdespesifikt stress, spesielt i mellommenneskelig kontekst, er funnet å være relatert til mer emosjonelle problemer, mer subjektive helseplager og lavere selvfølelse både hos gutter og jenter. Avhandlingen har videre avdekket at fysisk aktivitet, opplevelse av sammenheng og høy grad av selvfølelse har positiv betydning for ungdoms helse, kontrollert for opplevelse av stress. Metodologiske, teoretiske og praktiske implikasjoner av funnene er diskutert