Barnehagedekningen i Norge: Spatial avhengighet mellom kommuner

Abstract

Tidligere analyser av barnehagesektoren har hovedsaklig fokusert på faktorer som beskriver kostnads- eller effektivitetsforskjeller, spesielt i lys av offentlige og private barnehager. Stadig flere får øynene opp for viktigheten av å inkludere spatiale forhold i empiriske analyser. Viton (2010) presenterer Tobler (1979) sin første loven av geografi som: “Alt som skjer er beslektet til alt annet, men nære ting er mer beslektet.” Det har skjedd en stor utvikling i kvalitet og dekningsgrad i barnehagesektoren de siste tiårene. Til tross stor politisk fokus varierer fremdeles barnehagedekningen mellom kommuner. Målet med denne oppgaven var å studere hvilke faktorer som påvirker variasjonen i barnehagetjenesten mellom kommuner, samt undersøke om det eksisterer et spatiale avhengighetsforhold mellom nabokommuner.

Undersøkelsen er basert på et tverrsnittsdatasett i fra 2011. Resultatene viser at høy andel yrkesaktive kvinner, høy utdanning, en høy andel frie disponible inntekter (god kommuneøkonomi) og distanserte kommuner er positive pådrivere for et bedre barnehagetilbud. I motsatt retning trekker høy arbeidsledighet og høy andel av barn i alderen 1-5 år i kommunen. Høy andel barn i alderen 1-5 år er den viktigste etterspørselsfaktoren og vil i sterkest grad påvirke barnehagetjenestene. Videre bekreftes det spatiale avhengighetsforholdet mellom nabokommunene. Dette indikerer at barnehagetjenestene i kommunen påvirkes av barnehagen i nabokommuner.