Forebygging av postoperativt delirium hos eldre med hoftebrudd

Abstract

Hensikt: Oppgavens hensikt er å belyse hvordan sykepleiere på en ortopedisk sengepost kan forebygge postoperativt delirium hos eldre pasienter med hoftebrudd. Økt kunnskap om identifisering og forebygging av postoperativt delirium kan bidra til at prognosen bedres i framtiden.

Metode: Bacheloroppgaven er basert på en systematisk litteraturstudie. Det er inkludert åtte forskningsartikler hvor fem er kvalitative, én kvantitativ og én er en kombinasjon kvalitativ og kvantitativ forskningsmetode.

Resultat: Resultater viser at sykepleiere har variert kunnskap om delirium, identifisering og forebygging. Økt behov for kunnskap er viktig for å kunne iverksette forebyggende tiltak. Sykepleiere har varierte holdninger til utføring av screening, men dette er et viktig verktøy for identifisering av delirium og risikofaktorer for utvikling av postoperativt delirium. Forebygging av predisponerende og utløsende faktorer bidrar til å redusere utviklingen av postoperativt delirium.

Konklusjon: Sykepleiere trenger nødvendig kunnskap for å forbygge og identifisere postoperativt delirium hos eldre med hoftebrudd. Ivaretakelse av grunnleggende behov, trygghet, skjerming og tett involvering av pårørende har hadde god effekt. Lang preoperativ ventetid øker risikoen for komplikasjoner, og kan bidra til utvikling av delirium.

Aim: The purpose of this assignment is to elucidate how nurses at an orthopedic ward can prevent postoperative delirium in eldry pasients with hip fractures. Increased knowledge of how nurses can identify and prevent postoperative delirium may help to improve the prognosis in the future.

Method: The bachelor assignment is based on a systematic literature study. It includes eight research articles, of which five are qualitative, one is quantitative and one is a combination of qualitative and quantitative research methods.

Results: The results show that nurses have varied knowledge of delirium, identification and prevention. An increased need for knowledge is important in order to take preventive measures. Nurses have varied attitudes to screening, but this is an important tool for identifying delirium and risk factors. Prevention of predisposing and triggering factors helps to reduce the development of postoperative delirium.

Conclution: Nurses need the necessary knowledge to prevent and identify postoperative delirium in the elderly with hip fractures. Taking care of basic needs, safety, shielding and close involvement of relatives has had a good effect. Long preoperative waiting time increases the risk of complications and may contribute to the development of delirium.