| dc.description.abstract | Denne bacheloroppgaven undersøker hvorfor vi blir emosjonelt engasjert i fiksjonsfilmer og deres karakterer, og hvorfor vi føler sympati ovenfor karakteren Arthur Fleck fra filmen Joker (2019). Svaret på spørsmålene mine har jeg funnet gjennom å anvende teorier innenfor kognitiv filmteori og da spesielt Murray Smiths sympatistruktur og Margrethe Bruun Vaages teorier om empatiens funksjon i engasjementet til fiksjonsfilmer. I tillegg har jeg også undersøkte hvordan filmatiske virkemidler er med på å påvirke vårt engasjement i fiksjonsfilmer, her har jeg brukt teorien til Greg M. Smith om mood-cue approach. Analysen har funnet ut at vi klarer å sympatisere med karakteren Arthur Fleck på grunn av måten filmen fremstiller han. Vi sympatiserer med Arthur fordi han fremstår som mindre umoralsk enn de karakterene rundt ham, og fordi vi gjennom intern innlevelse og bakgrunnsinformasjon forstår hvorfor Arthur utfører de handlingene han gjør. Jeg har også funnet ut at vi gjennom empatisering og identifikasjon klarer å bli emosjonelt engasjert i fiksjonsfilmer, og at dette skjer på grunn av et samarbeid mellom tilskuer og filmen selv. | |