Legger sykepleiere godt nok til rette for god psykisk oppfølging når kvinner gjennomfører provosert abort?

Abstract

Bakgrunn: Artikkelen tar for seg hvordan sykepleiere legger til rette for god psykisk oppfølging når kvinner gjennomfører provosert abort gjennom kategoriene profesjonell intuisjon, kartlegging av psykisk helse og Amathea.

Objektiv: Å se på dagens praksis sammen med forskning på området. Legger sykepleiere godt nok til rette for god psykisk oppfølging når kvinner gjennomfører provosert abort?

Metode: Kvalitativ studie med fire semi-strukturerte intervjuer ved gynekologisk avdeling, samt strukturert observasjonsstudie ved gynekologisk poliklinikk. I tillegg er det gjennomført et ressursintervju med en ansatt hos Amathea.

Resultat: Det er tre hovedtemaer i oppgaven; profesjonell intuisjon, kartlegging av psykisk helse og Amathea. Tema som er diskutert under profesjonell intuisjon er i hvor stor grad denne skal vektlegges i avgjørelsen av kvinnenes videre forløp. Kartlegging av psykisk helse ser på dagens praksis i forhold til kvinnens behov, og i hvor stor grad dagens praksis er dekkende. Under Amathea diskuteres hvilken mulighet kvinnen får til å oppsøke det tilbudet som finnes i dag, og på den måten oppnå valgmuligheter i sitt behandlingsforløp.

Konklusjon: Sykepleiere mangler verktøy og gode rutiner som fanger opp både kvinnens psykiske historie og psykiske behov i forbindelse med provosert abort. Kvinnens behandling og muligheter i behandling baseres i for stor grad på sykepleierens profesjonelle intuisjon, noe som kan føre til ulik i behandling av hver kvinne. Sykepleiere legger derfor ikke godt nok til rette for god psykisk oppfølging når kvinnene gjennomgår provosert abort, da kvinnens behov vurderes i for stor grad av en subjektiv oppfattelse.

Background: This article is about how nurses facilitate proper mental follow-up when women go through provoced abortion in the categories intuition, mapping of mental health and Amathea.

Objective: Observe current practise together with researsh in this field. Do nurses facilitate psychological follow-up when women perform provoked abortions, in a sufficient means?

Method: Qualitative study with four semi-structured interviews at a gynecological ward. As well as a structured observation study at a gynecological polyclinic. In addition, a resource-interview with an employee at Amathea is performed.

Results: There are three main categories in this thesis; professional intuition, mapping of mental health and Amathea. Under professional intuition the category is in what degree it should be emphasized. Mapping of mental health looks at current practise in relation to patients needs and to what degree current practise is adequate. In Amathea, the discussion refers as to how the patients ability to seek current treatment offerings and in that way acquire options for further treatment.

Conclusion: Nurses lack sufficient tools and rouitines that detect both the patients mental history and needs in conjunction with a provoced abortion. A womans treatment and options in treatment are based in a too large extent on the nurses professional intuition wich in turn can lead to different treatment of each patient. It seems like nurses do not adequately facilitate proper mental health care and follow-up when a woman undergo provocative abortion, as the needs are considered too largely by a subjective view.