Veiledning og undervisning til pasienter med nylig diagnostisert diabetes type 2

Abstract

Hensikt: Oppgavens hensikt er å belyse hvor viktig det er å starte sykepleieintervensjon tidlig i sykdomsfasen. Dette er for å styrke pasientens egenomsorg i sykdomsbehandlingen og mestre hverdagen.

Metode: Det ble gjort systematisk litteratursøk på to databaser og en litteraturstudie basert på 5 kvalitative og kvantitative forskningsartikler.

Resultat: Det å tilegne seg nok kunnskap og riktig informasjon i tidlig sykdomsfase oppleves som et godt utgangspunkt i veiledning og undervisning til pasienter med nylig diagnostisert diabetes. Resultat viste at pasienter som fikk veiledning tidlig i sykdomsfasen hadde et bedre grunnlag for å mestre sin sykdom. Å startet opp med tiltak tidlig gjorde dem mer i stand til å mestre hverdagen. På en annen side var pasients motivasjon en hindrende faktor i veiledningssituasjonen. Pasienttilnærming og pasientens deltagelse i veiledningssammenheng ville påvirke deres motivasjon. Det er da sykepleiers rolle å se pasienten individuelt og vurdere tiltak tilpasset deres individuelle evne.

Konklusjon: For å kunne starte sykepleieintervensjon tidlig forutsetter det at sykepleier har god kompetanse, samt at pasienten har motivasjon til å handle etter de tiltak som blir anbefalt. Dette vil styrke både deres kunnskap om sykdommen og egenomsorg.

Aim: The purpose of the assignment is to illustrate the importance of starting nursing intervention early in the disease phase. This is to strengthen the patient's self-care in the treatment of illness and to master everyday life.

Methods: A systematic literature search was conducted on two databases and a literature study based on 5 qualitative and quantitative research articles.

Results: Gaining enough knowledge and accurate information in the early stages of illness is seen as a good starting point in counseling and teaching patients with newly diagnosed diabetes. Results showed that patients who received guidance in the early phase of the disease had a better basis for coping with their disease. Getting started with measures as early as possible made them more capable of mastering everyday life. On the other hand, patient motivation was an hindering factor in the counseling situation. Patient approach and patient participation in counseling would influence their motivation. It is then the role of the nurse to see the patient individually and to assess measures adapted to their individual ability.

Conclusion: In order to be able to start the nursing intervention early, it requires a nurse who has good competence, while at the same time the patient has the motivation to handle the recommended measures. This will strengthen both their knowledge about the disease and self-care.