| dc.description.abstract | Teksten er en kvalitativ sammenligning av nasjonale fagforeningers betydning for demokratisk konsolidering i Egypt og Tunisia. Fra et strukturalistisk perspektiv forsøker jeg å identifisere egenskaper ved nasjonale fagforeninger som virker inn på prosessen av demokratisk stabilisering i autoritære regimer. Innsikt fra litteraturen på protestmetoder, kooptering og demokratisk stabilisering benyttes i argumentasjonen for at nasjonale fagforeninger har egenskaper som fremmer mobiliserende og pressutøvende mekanismer. Med dette som utgangspunkt etablerer jeg videre hvordan nasjonale fagforeninger er gunstig situert i det organisatoriske landskapet for å motvirke reverseringer. For å forstå ulike måter nasjonale fagforeninger kan tjene demokratisk stabilisering på, vil ulike omstendigheter som virker inn på denne effekten kartlegges. Vi konkluderer at hvorvidt nasjonale fagforeningers egenskaper knyttet til mobilisering, press utøvelse og stabilisering blir fremtredende, eller ei, vil være kontekstuelt betinget, blant annet gjennom organisatoriske vilkår, bakgrunnen for uro, egenskaper ved regimet, og egenskaper ved protestbevegelsene. Spesielt sentralt vil måten en NFF koopteres på være avgjørende. Den siste delen av argumentet bruker teori på religiøse faktorer, samt betydningen av militære ressurser og sosiale medier, i et forsøk på å nyansere effekten av nasjonale fagforeninger på demokratisk stabilisering. Jeg konkluderer at forståelsen av egenskaper ved nasjonale fagforeninger, er nyttig for å nyansere studier av demokratisk stabilisering i autokratiske regimer. | |
