Leseferdigheter til barn med utenlandske foreldre. En kvantitativ analyse
Bachelor thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/2659759Utgivelsesdato
2020Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Vi har brukt en skoleproduktfunksjon for å analysere effekten av lesetestresultater. Dennekan spores tilbake til Coleman (1966), og siden den gang har den blitt brukt flere ganger for åanalysere mange ulike problemstillinger. I dag er det å analysere testresultater for å målenivået på skolene noe vi tar for gitt. Derfor gjennomfører vi blant annet nasjonale prøverårlig.
På noen fagfelt gjør norskfødte med innvandrerforeldre det bedre enn gjennomsnittet. Selvom de gjør det dårligere på VGS er det flere andregenerasjonsinnvandrere som gjennomførerhøyere utdanning enn landsgjennomsnittet. Likevel så er det konsensus i faglitteraturen om atbåde innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre er dårligere norsklesere enn snittet(Bøyesen, 2004; Dzamarija, 2016; Lervåg & Melby Lervåg, 2009; Steinkellner, 2017). Dettekan vi også se tydelig ut ifra resultatene våre. Modell I, som kun ser på sammenhengenmellom utlandForldr og leseresult, viser en klar signifikant sammenheng. Den sier også at95% av studentene med utenlandske foreldre i snitt oppnår 47-69 poeng mindre ennnorskfødte barn med norske foreldre.
Likevel så ser vi i modell III at variabelen utlandForldr ikke lenger er signifikant. Detteburde ikke komme som en overraskelse. De færreste tror at andregenerasjonsinnvandrere erdårligere lesere bare fordi de er andregenerasjonsinnvandrere. Det blir nok feil å tenke atforfatterne og forskerne som konkluderer med at norskfødte barn med innvandrerforeldre erdårligere lesere tror det er fordi de har innvandrerforeldre. De rapporterer dette fordi de ser atdet er en tendens i skolene våre. Men det er ingen seriøse aktører som trekker en negativkausal sammenheng mellom å ha innvandrerforeldre og leseresultater, i alle fall ikkeoffentlig.
Resultatene våre fra modell III burde derfor ikke komme som noen overraskelse. Etter at vihar kontrollert for de forhold som faglitteraturen peker på og som er relevante for vårproblemstilling, så ser vi at effekten av utlandForldr ikke lenger er signifikant. Vi ser også påmodellene våre at jo flere variabler vi kontrollerer for, jo mindre blir effekten avutlandForldr. Det betyr at variansen i leseresultatene ikke direkte skyldes utlandForldr, menat det skyldes andre sosioøkonomiske forhold som inntekt, jobb, utdanning, språk, barnehageog tilgang på bøker. Det kan være flere årsaker til at studenter med innvandrerforeldrekommer “dårligere” ut på disse parameterne, men effekten blir at de i snitt gjør det dårligerepå norske lesetester.
Som vi ser i avsnittet over så er problemstillingen vår noe kompleks, men det er ikkehypotesetesten vi satte opp i starten av oppgaven. Den sier tydelig at vi kun kan forkastenullhypotesen “Det er ikke en negativ korrelasjon mellom leseresult og utlandForldr”
dersom β < 0 og t-verdien er større en |1.64|. Verdiene våre fra modell III oppfyller ikke dissekravene og vi kan derfor ikke forkaste H0. Vi har ikke noe grunnlag for å si at det er enstatistisk signifikant negativ sammenheng mellom det å ha innvandrerforeldre ogleseresultater. Modell I og II viser en statistisk signifikant sammenheng, men Modell III viserat vi i I og II mangler noen viktige kontrollvariabler og lider av “omitted variable bias”.Jenter er i snitt bedre lesere en gutter, og gutter er i tillegg mer utsatt for miljøendringer enndet jenter er (Borgonovi et al., 2018, s. 106). Det gjør at gutter i større grad står for andelenav elever som skårer dårligst på lesetester. Når det er sagt så gir ikke våre data noe grunnlagfor å si at effekten av utenlandske foreldre er større for gutter enn for jenter. Vi kan altså ikkeforkaste nullhypotesen vår om at effekten av utenlandske foreldre er lik for begge kjønn.Dette resultatet gjør seg gjeldende på tvers av alle modellene våre.
Om vi hadde hatt en lengre og mer omfattende artikkel så hadde det også vært spennende å sepå ulike forhold knyttet opp mot skolen. Vi vet at vi ikke har en lik demografisk fordeling påskolene våre. Det er altså noen skoler med en mye høyere andel første- ogandregenerasjonsinnvandrere. I en videre studie kunne det vært interessant å analysere dettenærmere. We have used an education production function to analyze the effect on test results in reading. This function can be traced back to Coleman (1966), and have since been used multiple times to analyze many different issues. Today, we analyze test results to measure the level on the schools, something we take for granted. That is why we for instance complete national tests yearly.
In some fields Norwegian born children with immigrant parents score over average. Even if they score worse in upper secondary school, there are more second-generation immigrants who complete higher education than average. Nevertheless, the consensus in the literature is that both immigrants and Norwegian born children with immigrant parents are below average when it comes to reading Norwegian. (Bøyesen, 2004; Dzamarija, 2016; Lervåg & Melby Lervåg, 2009; Steinkellner, 2017). This also shows in our results. Model I, the model that only looks at the correlation between utlandForldr and leseresult, shows a significant correlation. It also shows that 95% of the students with immigrant parents achieve 47-69 points less than the students born in Norway with Norwegian parents.
Despite this, we see that in model III the variable utlandForldr is no longer significant. This should not come as a surprise. Few people believe that second generation immigrants are worse readers just because they are second generation immigrants. It would also be wrong to think that the authors and scientists conclude that second generation immigrants are worse readers just because their parents are immigrants. They report this because they see a tendency in our schools. But there are no serious actors who draw a negative causal relationship between having parents who are immigrants and reading results, at least not in the public discussion.
Our results from model III should not come as a surprise. After we have controlled for conditions that the professional literature points to and that are relevant for our issue, we see that the effect of utlandForldr is no longer significant. We also see in our models that the more variables we control for, the less is the effect of utlandForldr. This means that the variance in reading results is not directly linked to utlandForldr, but to other socioeconomic relations such as income, employment, education, language, kindergarten and access to books. There can be many reasons why respondents with immigrant parents are worse off on these parameters, but the effect is that they on average perform poorer on Norwegian literacy tests.
As shown in the section above, our problem is somewhat complex, but that was not the hypothesis test we set up at the beginning of the assignment. It clearly states that we can only reject the null hypothesis "There is not a negative correlation between reading skills and foreign parent" if β <0 and the t-value is greater than | 1.64 |. Our values from Model III do not meet these requirements and therefore we cannot reject H0. We have no basis to say that there is a statistically significant negative correlation between having immigrant parents and reading results. Model I and II show a statistically significant correlation, but Model III shows that there is a lack of important control variables in I and II and suffer from “omitted variable bias”.
Girls are on average better readers than boys, and boys are more vulnerable for environmental change than girls are (Borgonovi et al., 2018, p. 106). Boys are those who make up a larger part of the poorest on reading tests. With that said, our data does not provide any basis for saying that the effect of foreign parents is larger for boys than for girls. Therefore, we cannot reject our null hypothesis of the effect from having foreign parents and how it affects the different genders. This result is true in all our models.
If we could have a longer and more comprehensive article, it would also have been exciting to look at various conditions related to schools. We know that we do not have an equal demographic distribution in our schools. Thus, we know that there are some schools with much higher proportion of first- and second-generation immigrants. In a further study, it could have been interesting to analyse this in more detail.