Omtak av røntgenbilder - en radiograffaglig utfordring

Abstract

Introduksjon: Omtak er en radiograffaglig utfordring. Høyt omtak av røntgenbilder kan tyde på lav radiograffaglig kompetanse. Omtaksanalyser er et godt hjelpemiddel for å kartlegge omtak.

Hensikt: Vi vil kartlegge omfanget og grunnene til omtak ved konvensjonell røntgen ved to beildediagnostiske avdelinger. For å kunne gjøre det har vi gjennomført en omtaksanalyse.

Metode: Vi har utført en empirisk registerstudie, hvor vi brukte et registreringsskjema for å samle inn alle de eksponerte røntgenbildene på sykehusene. Datainnsamlingen foregikk i fire uker. Sykehusene i denne oppgaven er blitt anonymisert.

Resultat: På Sykehus 1 ble det eksponert 2183 røntgenbilder i løpet av innsamlingsperioden. Av disse var 311 omtak. Det gir Sykehus 1 en omtaksrate på 14,2%. På Sykehus 2 ble det eksponert 1467 røntgenbilder. Av disse var 133 omtak. Sykehus 2 hadde en omtaksrate på 9,1%. Majoriteten av omtakene var grunnet feilposisjonering og feilsentrering.

Konklusjon: Omfanget av omtak ved to bildediagnostiske avdelinger er ulik. Å innføre omtaksanalyser som et kvalitetssikringsverktøy på bildediagnostiske avdelinger kan hjelpe avdelingene med å øke både kompetanse og effektivitet.

Introduction: Image retake is a radiographic challenge. A high number of image retakes may indicate low radiographic competence.

Purpose: The purpose of this thesis is to identify the number of x-rays retakes and the reasons (for it/them) in two different conventional x-ray departments. To do this we have conducted a reject analysis.

Method: We have conducted an empirical research. We registered all exposed images at both hospitals in the period of four weeks. The researched hospitals have been anonymized.

Results: 2183 x-ray images were exposed at Hospital 1. 311 of these were retakes. Hospital 1 has a retake rate of 14,2%. 1467 x-rays were exposed at Hospital 2. 133 of these x-rays were retakes. Hospital 2 has a retake rate of 9,1%. The majority of the rejected images were due to poor positioning and centering.

Conclusion: The extent of image retakes at the two hospitals is different. Implementing reject/retake analysis as a tool for quality assurance at radiology departments may help the departments overall quality and efficiency.