| dc.description.abstract | Bygge- og anleggsbransjen er kjent som en av minst produktive bransjene i Norge, samtidig
som den er kompleks og tradisjonsbundet. Det viser seg at bransjen ikke henger med på den
teknologiske utviklingen, spesielt med tanke på at effekten av digitale verktøy og
arbeidsmetoder uteblir. Det har kommet flere nye, lovende verktøy på markedet, og det finnes
en generell oppfatning at disse skal gi fordeler til bransjen i form av effektivitet. Likevel
opplever byggenæringen redusert produktivitet. Hva kan være årsakene til at effektivitet ikke
oppnås? Dette forsøker denne studien å besvare gjennom problemstillingen; «Hva er årsaken til at den norske byggenæringen er et av landets minst effektive
bransjer?»
For å kunne besvare denne problemstilling er det valgt å benytte et kvalitativt
forskningsopplegg med et fenomenologisk design, hvor data ble samlet inn gjennom en-til-enintervju.
Det ble benyttet en abduktiv tilnærming, hvor datainnsamling og utarbeidelse av det
teoretiske rammeverket foregikk parallelt. Gjennom studien er 12 informanter, fordelt på 10
intervju, undersøkt. Informantene representerer ulike aktører fra den norske byggenæringen, og
det er deres erfaringer om bransjens effektivitet som er studiens fokusområde.
Denne masteroppgaven begynner med en introduksjon av studiens formål og bakgrunnen for
valg av tema. Deretter blir byggebransjen og dens prosesser, aktører og organisering beskrevet.
Neste kapittel tar for seg byggenæringens effektivitet, med teori om hvordan læring, tidligfase,
samspill og teknologi påvirker effektiviteten. Deretter blir resultatet presenter, for så drøftet
opp mot teorien i analysen. Studien avsluttes med en konklusjon og avsluttende tanker om
fenomenet ineffektivitet.
Studiens resultater viser først og fremst at informantene har en relativ lik forståelse av hva
begrepet effektivitet omfatter, og generelt sett mener informantene at den norske
byggenæringen er noenlunde effektiv, men med rom for forbedringer. På spørsmål om hva som
er byggebransjens største utfordringer med effektiviteten, forklarer informantene at det er flere
ulike årsaker til dette. I grove trekk erfarer informantene at valg av entrepriseform har noe å si
for effektiviteten, og anbefaler mer bruk av samspillsentrepriser. Videre erfarer de at
byggebransjen bruker for liten tid i tidligfase av byggeprosjektene til planlegging og
prosjektering. Dessuten inkluderes relevante aktører for sent i prosessen, og får ikke delt sin
kompetanse med byggherre. Aktørenes samspill har mye å si for effektiviteten, og denne er
ifølge informantene ikke alltid optimal. Her drøfter informantene tradisjonell tankegang,
manglende samarbeid, fordommer og dårlig kjemi opp mot fordelene av respekt for hverandre,
gjensidig tillit og læring mellom prosjektene.
Videre viser resultatet at byggebransjens mange lovverk og forskrifter til stadighet er i endring,
og det kan være forvirrende å holde styr på alt. Samtidig finnes det flere ulike
klassifiseringssystemer for bygg, og rigorøse kontrollsystemer byggebransjen selv har påført
seg. Overdokumentering og bruken av advokater nevnes også som årsaker. I tillegg til dette
forteller informantene at dårlig prosjektstyring, ansvarsfraskrivelser og dårlig kommunikasjon
er utfordringer de må hanskes med. Dette inkluderer igjen nedprioriterte arbeidsoppgaver og
slurvete arbeid, dårlige arbeidsgrunnlag og manglende dialog.
Til slutt erfarer informantene at det stadig utvikles nye og effektive digitale verktøy til bruk i
byggebransjen. Likevel mener de at det noen ganger kan bli for mye av det gode, hvor avanserte
systemer er til mer bry enn hjelp. Det fortelles at flere bedrifter utvikler egne digitale systemer
basert på eksisterende verktøy, noe som fører til individuell, og ikke felles, effektivitet. | |
| dc.description.abstract | The construction industry is known as one of the least productive industries in Norway,
simultaneously being complex and traditionally bound. It turns out that the industry does not
keep up with technological developments, especially considering that the effects of digital tools
and working methods are lacking. There are several new, promising tools on the market, and
there is a general belief that these will provide benefits to the industry in terms of efficiency.
Nevertheless, the construction industry is experiencing reduced productivity. What might be
the reasons why efficiency is not achieved? This study attempts to answer this through the
problem statement; “What are the reasons for why the Norwegian construction industry is one of the
country's least efficient industries?"
In order to answer this problem, it has been chosen to use a qualitative research method with a
phenomenological design, where data was collected through one-to-one-interviews. An
abductive approach was used, where data collection and preparation of the theoretical
framework took place simultaneously. Throughout the study, 12 informants, divided into 10
interviews, were examined. The informants represent different actors from the Norwegian
construction industry, and it is their experience of the industry's efficiency that is the focus of
the study.
This master thesis begins with an introduction of the purpose of the study and the background
for the choice of topic. Then the construction industry and its processes, actors and organization
are described. The next chapter deals with the efficiency of the construction industry, with
theory on how learning, early-phase, interaction and technology affect efficiency. Then the
results are presented, and then discussed in the analysis using the theory. The study is completed
with a conclusion and some last thoughts about the phenomenon of inefficiency.
The study's results show, first and foremost, that the informants have a relatively similar
understanding of what the term efficiency encompasses, and in general, the informants believe
that the Norwegian construction industry is somewhat effective, but with room for
improvement. When asked what the construction industry's biggest challenges when it comes
to efficiency, the informants explain that there are several different reasons for this. In general,
the informants find that the choice of contract form has something to say for efficiency and
recommends more use of partnering contracts. Furthermore, they find that the construction
industry spends too little time planning the construction projects in the early phase. In addition,
relevant actors are included too late in the process and aren’t able to share their expertise with
the developer. The interaction between the actors has a lot to say for efficiency, and this,
according to the informants, is not always optimal. Here, the informants compare traditional
thinking, lack of cooperation, prejudices and poor chemistry against the benefits of respect,
mutual trust and learning between the projects.
Furthermore, the result shows that the construction industry’s many laws and regulations are
constantly changing, and it can be confusing to keep track of everything. At the same time,
there are several different classification systems for buildings, and rigorous control systems the
construction industry itself has applied. Over-documentation and the use of lawyers are also
mentioned as causes. In addition, informants experience that poor project management,
disclaimers and poor communication are challenges they must deal with. This in turn includes
abandoned and sloppy work, poor work basis and lack of dialogue.
Finally, the informants find that new and efficient digital tools are constantly being developed
for use in the construction industry. Still, they believe that sometimes it can be too much to
handle, where advanced systems are more troublesome than they are helping. Some informants
told that several companies are developing their own digital systems based on existing tools,
leading to individual, and not shared, efficiency. | |
