Urbaniseringens inntog på bygda: Om moturbaniseringens påvirkning på hyttekommunene – eksempel Hovden

Abstract

Samfunnsendringene i Norge har ført til at det har skjedd et skifte i næringsstrukturen i distrikts-Norge. Rurale områder har gått fra å være steder for produksjon til steder for konsum og rekreasjon. Den økte mobiliteten og moderniteten i samfunnet har bidratt til en eksplosjon av fritidsbygninger i distrikts-Norge. Denne oppgaven belyser hvordan (mot)urbaniseringen har påvirket hyttekommunene, gjennom en case-studie av fjellbygda Hovden i Bykle kommune. Analysen i oppgaven er todelt, hvor den første delen fokuserer på Hovdens stedsutvikling og på hvilken måte hyttebrukerne bidrar til en endring av stedet. Den andre delen fokuserer på hvordan (mot)urbaniseringen har endret de fastboendes og hyttebrukernes opplevelser av stedet.

Hovedfunnene i oppgaven viser at det skjer en urbanisering på bygda når rurale områder, som Hovden, får flere hyttebrukere og turister til stedet som etterspør mer enn snø og natur. Hovden blir urbanisert i den form av en utbygging og fortetting av hytter og fasiliteter, samt tjenester man ikke hadde hatt på bygda, hadde det ikke vært for behovet som er oppstått på grunnlag av turismen og hyttebrukerne. Skillet mellom bygda og byen opprettholdes i at Hovden og hytta representerer en annen sense of place og en annerledes hverdag enn det byen gjør. Hytta blir fortsatt assosiert med fritidsaktiviteter, en nærhet til naturen, kvalitetstid med familien og tid sammen med andre mennesker. Sammen med de fastboende, bidrar hyttebrukerne og turistene med å forme stedet og opplevelsene knyttet til Hovden. Selv om det har blitt en økning av antall hytter og fritidsleiligheter har moturbaniseringen ført til et sterkere lokalsamfunn, det har blitt et tettere samhold både mellom de fastboende seg imellom, hyttebrukerne seg imellom, og mellom hyttebrukerne og de fastboende.