On the prognostic factors of low-grade gliomas
Doctoral thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/2652873Utgivelsesdato
2020Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Hjernesvulsters egenskaper i forløpet ved hjernekreft
Gliomer er den vanligste typen av primære maligne hjernesvulster og disse rammer ca. 6 personer per 100 000 per år. Gliomer graderes ved mikroskopisk cellebilde og vekstmønster etter en skala på 1–4. Grad 1 regnes som godartet og ofte kurerbar ved kirurgi mens grad 4 er den mest ondartede/maligne typen hjernesvulst med en overlevelse på ca. 15 måneder fra diagnosetidspunkt. Gliomer av grad 2 kalles lavgradige gliomer. Disse svulstene er mer sjeldne enn høygradige, men rammer ofte yngre personer. Lavgradige gliomer er saktevoksende, og infiltrerer hjernevevet rundt. Behandlingen er kirurgi, hvor hensikten er å fjerne så mye som mulig av svulsten uten å påføre hjerneskade, samt å fastsette diagnosen. Fullstendig kirurgisk fjerning er umulig da svulsten vokser som enkeltceller i hjernevevet. Pasientene kan derfor få tilbakefall etter flere år.
Pasienter med lavgradige gliomer har et varierende forløp. Noen kan ha svært saktevoksende svulster og leve i årevis, mens andre raskt kan få tilbakefall. Ved tilbakefall kan enkelte av svulstene få økt malignitetsgrad. I de senere årene har man kartlagt flere mutasjoner og egenskaper ved gliomer som har vist seg å være av stor betydning for forløpet av denne sykdommen. Flere av disse mutasjonene har redefinert klassifikasjonen av hjernesvulster. I denne avhandlingen ønsket vi å se nærmere på flere av disse kjente mutasjonene og egenskapene:
I den første artikkelen undersøkte vi en markør for celledeling (Ki67/MIB1) og hvordan denne markøren fordelte seg på de ulike gradene (1-4) av hjernesvulster.
Den andre artikkelen er en såkalt populasjonsbasert studie. Her har man sett på to pasientgrupper som ble håndtert kirurgisk ulikt. Den ene gruppen fikk tidlig kirurgisk behandling, mens i den andre gruppen tok man en liten vevsprøve og ventet til svulsten begynte å vokse før man opererte. En tidligere studie på det samme materialet viste at en tilnærming med tidlig kirurgi var å foretrekke, og den andre artikkelen er en oppfølgingsstudie hvor man undersøkte den samme populasjonen for ulike mutasjoner.
I den tredje artikkelen har vi sett på hvordan de ulike subgruppene av gliomer fordeler seg i hjernen. Vi har sett på hvordan hjernesvulster med ulike mutasjoner fordeler seg spesielt i forhold til såkalte nevrogene nisjer, som er områder i hjernen hvor man vet det foregår celledeling. Det har det vært spekulert i om disse nevrogene nisjene kan være utgangspunktet for hjernesvulster.
Hovedfunnene i denne avhandlingen er:
✓ Det er økende grad av celledeling (målt med Ki67/MIB1) fra lavgradige til høygradige hjernesvulster, men det er også betydelig overlapp mellom de ulike malignitetsgradene
✓ Tidlig kirurgi gir bedre overlevelse, også hos gliomer med ulike mutasjoner
✓ Vi fant to potensielle nye mutasjoner i gliomer, såkalte IDH-mutasjoner
✓ Gliomer med ulik IDH-mutasjon fordeler seg på ulike områder i hjernen
✓ Gliomer med IDH-mutasjon kan potensielt utgå fra et annet område i hjernen enn gliomer uten IDH-mutasjon
Består av
Paper 1: Skjulsvik, Anne Jarstein; Mørk, Jørgen Negård; Torp, Morten Overrein; Torp, Sverre Helge. Ki-67/MIB-1 immunostaining in a cohort of human gliomas. International Journal of Clinical and Experimental Pathology 2014 ;Volum 7.(12) s. 8905-8910Paper 2: Jakola, Asgeir Store; Skjulsvik, Anne Jarstein; Myrmel, Kristin Smistad; Sjåvik, Kristin; Unsgård, Geirmund; Torp, Sverre Helge; Åberg, Kristin; Berg, Thomas; Hong, Yan Dai; Johnsen, Knut; Kloster, Roar; Solheim, Ole. Surgical resection versus watchful waiting in low-grade gliomas. Annals of Oncology 2017 ;Volum 28.(8) s. 1942-1948
Paper 3: Skjulsvik, A. J., Bø, H. K., Jakola, A. S., Berntsen, E. M., Bø, L. E., Reinertsen, I., Myrmel, K. S., Sjåvik, K., Åberg, K., Berg, T., Dai, H. Y., Kloster, R., Torp, S. H., & Solheim, O. Is the anatomical distribution of low-grade gliomas linked to regions of gliogenesis? (2020). Journal of neuro-oncology, 147(1), 147–157. Not included due to copyright restrictions. Available at: https://doi.org/10.1007/s11060-020-03409-8