| dc.description.abstract | I denne oppgaven undersøkte jeg hvordan de mentale bildene og assosiasjonene framstår hos blinde og blindfødte, sammenliknet seende. Jeg ønsket å finne ut mer om hvordan det å leve med en annerledes måte å sanse og erkjenne verden på ville prege de mentale representasjonene av den samme virkeligheten. Dessuten ville jeg se på om budskapet og virkemidlene i kunst laget av seende, ville kunne gjenkjennes av blinde. Det var også av interesse for denne oppgaven å se på hvordan diskursen rundt funksjonsnedsettelser og funksjonshemming er, og hvordan den oppleves for de som lever med slike merkelapper. Tre informanter, to blinde og en seende, deltok i et gruppeintervju om tema for oppgaven. I gruppeintervjuet kom det fram at mentale bilder var et tilstedeværende og viktig element i livet til alle de tre informantene. Det virket ikke som det var noen forskjell på de to blinde informanten og den seende når det gjaldt dette. Når det gjaldt innholdet, eller framtoningen av disse mentale bildene syntes det som om det var en forskjell på de tre informantene. Bildene ble preget av hvilke sansemodaliteter som erfaringene, og dermed bildene, var etablert gjennom. De blinde informantene oppga at det var vanskelig å finne mening og følelsesmessig gjenklang i abstrakt kunst, for dem var det av betydning at motivet for kunsten var konkret, og kunne knyttes til egenerfarte opplevelser og mentale bilder. De blinde informantene mente at det stadig var utfordringer knyttet til termer og holdninger i sammenheng med det å ha en funksjonsvanske, og at dette kunne oppleves som belastende i dagliglivet. | en_US |
