Asthma, asthma control and the risk of cardiovascular disease - The Nord-Trøndelag Health Study (HUNT)

Abstract

Norsk sammendrag

Astma, en kronisk inflammatorisk luftveissykdom, rammer så mange som 30 millioner barn og voksne i Europa. Utbredelsen av astma er omtrent 10% i det nordlige og vestlige Europa og har doblet seg de siste 10 årene. Så mange som 36% av voksne har vedvarende og symptomatisk astma, noe som fører til arbeidsuførhet, lav livskvalitet og begrensninger i daglige aktiviteter. På den annen side er hjerte-, og karsykdommer, som hjerteinfarkt og ischemisk hjerneslag, fremdeles et stort folkehelseproblem og den viktigste årsaken til tap av uførejusterte leveår og for tidlig død. Atrieflimmer, den vanligste arytmien, har en betydelig innvirkning på sykelighet og dødelighet og prevalensen er anslått til å dobles innen 2050. En stor andel av hjertesykdommer kan ikke forklares av kjente risikofaktorer som tobakksrøyking, ugunstige kolesterolnivåer, høyt blodtrykk og fysisk inaktivitet. Selv om astma deler patofysiologisk mekanismer med hjertesykdom, har lite forskning undersøkt potensielle konsekvenser av astma og dårlig astmakontroll på senere risiko for hjertesykdom og resultatene er motstridende.

Vi har brukt data fra 58 712 voksne fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) mellom 1995 og 2008 for å undersøke den potensielle sammenhengen mellom astma, astmakontroll og atrieflimmer, hjerteinfarkt og ischemisk hjerneslag. I tillegg så vi på flere potensielle bakenforliggende mekanismer som bruk av forskjellige typer astmamedisin og tobakksrøyking.

Vi fant at personer med astma som fikk behandling for astmaen sin hadde økt risiko for disse hjertesykdommene sammenlignet med individer uten astma. Imidlertid ble den økte risikoen for ischemisk hjerneslag kun sett blant menn som har vært/er røykere. Denne sammenhengen ble ikke funnet i kvinner. Vi fant også at de med dårlig astmakontroll hadde høyere risiko for alle tre utfallene i alle grupper justert for komorbiditet, kjønn, astmamedisinbruk og risikofaktorer for hjertesykdom som røykehistorie og fysisk inaktivitet. Derimot hadde voksne som astma som ikke rapporterte astmasymptomer, ikke økt risiko for hjertesykdom. Vi fant også økt risiko for hjerteinfarkt, men ikke for atrieflimmer hos voksne med astma som nylig hadde brukt astmamedisiner sammenlignet med de med astma som ikke brukte slike medisiner, spesielt for de som ble behandlet med SABA eller kun ICS. Bruk av SABA hang også sammen med risiko for ischemisk hjerneslagrisiko hos menn, men ikke hos kvinner

Tatt i betraktning den høye forekomsten av moderat til alvorlig astma og det faktum at mange pasienter med astma har suboptimal symptomkontroll, har disse funnene viktige implikasjoner for helsetjenesten. For å minske risikoen for hjertesykdom bør voksne med astma unngå høyrisikosatferd som røyking og følge en optimal evidensbasert behandlingsstrategi på lang sikt for å håndtere astmasymptomene sine.

English summary Asthma, a chronic life-long inflammatory airway disease, is affecting as many as 30 million children and adults in Europe. The prevalence of asthma is approximately 10% in Northern and Western Europe and has doubled in the last 10 years. As many as 36% of adults have persistent and symptomatic asthma exerting high morbidity such as incapacity for work, low quality of life and limitations of daily activities. On the other hand, cardiovascular diseases (CVDs) like acute myocardial infarction (AMI) and ischemic stroke is still a major public health problem and the main cause of loss of disability-adjusted life years and premature death globally. Atrial fibrillation (AF), the most common arrhythmia, has a significant effect on morbidity and mortality and the prevalence is projected to double by 2050. A large part of CVDs cannot be explained by well-known risk factors such as tobacco smoking, unfavourable cholesterol levels, high blood pressure and physical inactivity. Although asthma shares common pathophysiological mechanisms with CVD such as low-grade systemic inflammation, little research has explored the potential consequences of asthma and poor asthma control on CVD morbidity and mortality and results are contradictory. We have utilized data on 58 712 adults from Nord-Trøndelag Health Study (HUNT) between 1995 and 2008 to investigate the prospective association between asthma, asthma control and AF, AMI and ischemic stroke. In addition, we assessed several potential mechanisms for the association such as use of different types of asthma medication and tobacco smoking. Firstly, we found that individuals with asthma history and active treatment for asthma were at increased risk of CVD including AF, AMI and stroke compared to individuals without asthma. However, the increased risk of ischemic stroke risk was only seen among those with a history of cigarette smoking and in men but not women. Secondly, we discovered that poor asthma symptom control was associated with AF, AMI and ischemic stroke risk in all groups adjusted for comorbid conditions, gender, asthma medication use and CVD risk factors such as smoking history and low physical activity levels. In contrast, adults with a history of asthma that did not report asthma symptoms did not have an increased CVD risk. Lastly, we found evidence for increased risk of AMI, but not of AF in adults with asthma and recent asthma medication use compared to those with asthma and no medication use, particularly for SABA-only and ICS-only therapies. Also, SABA-only use was associated with ischemic stroke risk in men, but not women. Considering the high prevalence of moderate to severe asthma and the fact that many patients with asthma have suboptimal symptom control, these findings have important implications for healthcare. Based on our findings, in order to prevent excess CVD risk, adults with asthma should avoid high-risk behaviours such as smoking and adhere to an optimal long-term evidence-based treatment strategy to manage their asthma symptoms.