Risk perception, priority of safety and demand for risk mitigation in transport

Abstract

Hovedmålet med avhandlingen var å undersøke risikopersepsjon i den norske befolkningen. I tillegg ble relaterte prioriteringer av sikkerhet og krav om risikoreduserende tiltak undersøkt. Avhandlingen består av en introduksjonsdel og tre artikler. Alle er basert på to spørreskjemaundersøkelser gjennomført i 2004 (n= 1730 og 510).

Den første artikkelen hadde som hovedmål å undersøke risikopersepsjon. Resultatene viser at transportrisiko er delt i to hovedkategorier: offentlig og privat transport. Bekymring ble funnet å være den viktigste predikatoren på risikopersepsjon. Ved nærmere undersøkelse ble det funnet kjønnsforskjeller hvor kvinner la størst vekt på bekymring relatert til både offentlig og privat transport. For menn derimot var sannsynlighetsvurderinger (dvs. kognitive evalueringer) viktigst for privat transport, mens bekymring var viktigst for offentlig transport. Dette impliserer en forskjell i hvordan risikoen blir oppfattet, og dermed er det ansett som hensiktsmessig å differensiere hvordan risiko blir kommunisert til de ulike gruppene.

Den andre artikkelen foreslår en modell for potensielle faktorer som kan predikere prioritering av sikkerhet. Effekten av personlighetstrekkene angst, sensasjonssøking og tillit ble undersøkt. I tillegg var føreroptimisme, bekymring relatert til transportrisiko, betalingsvillighet for å redusere risiko og negative holdninger mot regler inkludert i modellen. Bekymring var den viktigste predikatoren for prioritering av sikkerhet. Den foreslåtte modellen forklarte 44% av variansen i sikkerhetsprioriteringer. Denne kunnskapen kan øke suksessen relater til intervensjoner fordi det kan øke sjansen for å treffe de som prioriterer sikkerhet lavt og dermed veilede dem til å forandre sin atferd.

Den tredje artikkelen undersøker hvorvidt det teorietiske rammeverket til ’risk-as-feelings’ hypotesen kunne brukes til å forklare krav om risikoreduserende tiltak. Modelltilpasningen til den teoretiske modellen var tilfredsstillende og resultatene viste at 30% av variasjonen til krav om risikoreduserende tiltak kunne forklares av denne modellen. Den viktigste predikatoren var atferdsmessige intensjoner om å prioritere sikkerhet. Sannsynlighetsvurdering og evaluering av konsekvenser ble funnet å være viktige for både kognitiv vurdering og følelser.

The aims of the PhD-thesis were to examine perceived risk in the Norwegian public as well as related priorities of safety and demands for risk mitigation. The thesis consists of a theoretical introduction and three papers. They are all based on two questionnaire surveys conducted in 2004 (n=1730 and 510 respectively).

The first paper aims to explore risk perception. The results showed that transport risks consisted of two main categories: public and private means of transportation. Related to risk perception, worry was found to be the most important predictor. On further scrutiny, a gender difference was found. Females were found to emphasize worry related to both public and private transportation as highest. For men, probability assessments (i.e. cognitive evaluations) were found to be most important to private means of transportation whereas worry was found to be most important for public transportation. This implies a difference in perceived risk, and hence how risk is communicated to the public should dependent on the target group.

The second paper proposed a model for potential predictors of priorities of safety. Several factors were investigated. First, the personality traits anxiety, excitement-seeking, and trust were included. Further factors were driver optimism, worry related to transport risks, willingness to pay to increase safety, and negative attitudes towards traffic rules. Worry was found to be the most important predictor of safety priorities, and the proposed model explained 44% of the variance in priority of safety. This knowledge gives additional information to improve the success of interventions because it can help targeting those who consider safety a low priority and guide them to modify their behaviour.

The third paper investigated the applicability of the risk-as-feeling framework to explain demand for risk mitigation. The fit of the data to the theoretical model was found to be satisfactory. The results showed that the risk-as-feelings framework explained 30 per cent of the variance of demand for risk mitigation. Behavioural intentions as priorities were found to be an important predictor of mitigation demands. Probability assessment and consequence evaluation were found to be important to cognitive risk assessment and feelings.