Expeditionary Warfare and Changing Patterns of Civil-Military Relations. The Politics of War in the Nordic Countries, 2001-2014

Abstract

Sammendrag av avhandlingen

Terrorangrepene 11. september 2001 førte til store endringer i staters oppfatning av det internasjonale trusselbildet. Hvordan responderer vi på og tilpasser oss epoken som fulgte 11. september? Dagens sikkerhetssituasjon domineres av transnasjonale trusler i stadig utvikling, samt stat mot ikke-statlige aktører (f.eks. globale terroristnettverk) i en kompleks og globalisert verden. Denne avhandlingen dykker dypere inn i hvordan dette har påvirket sivil-militære relasjoner innenfor rammen av å forberede og imøtekomme trusler. Den undersøker kontinuitet og endring i relasjoner mellom politiske myndigheter og militæret i Danmark, Finland, Norge og Sverige mellom 2001 og 2014, og i hvilket omfang ekspedisjonær krigføring har påvirket endringer. Avhandlingen utvikler et nytt analytisk rammeverk basert på kritisk realisme som kombinerer et freds- og et krigsperspektiv. Analysen er basert på en kvalitativ komparativ studie og utnytter et bredt spekter av kilder, inkludert eliteintervju. I undersøkelsen av endrede mønstre i nordiske sivil-militære relasjoner, konkluderer avhandlingen med at de fire landene hadde like karakteristikker i 2001, men at deres veier skilles frem mot 2014. Militæret i Finland og Sverige har beholdt en bred militær innflytelseskapasitet, mens politiske myndigheter i Danmark og Norge har strammet inn styringen av militæret. Analysen demonstrerer at deltakelsen i ekspedisjonær krigføring i Afghanistan førte til belastninger på både de politiske og militære lederskapene, og at dette har påvirket sivil-militære relasjoner. Avhandlingens hovedfunn er at det er en sosial struktur iboende i sivil-militære relasjoner utledet fra makt og angst, som påvirkes av krig. Samlet sett har ekspedisjonær krigføring hatt størst virkning på Danmark, etterfulgt av Sverige og Norge, og minst på Finland.

Summary of the thesis The terror attacks on 11 September 2001 radically altered states' perceptions of the international threat landscape. How are we responding and adjusting to the world that is thrust upon us after 9/11? The current security environment is characterized by elusive and evolving transnational threats and state against non-state actors (e.g. global terrorist networks) in a complex and globalized world. This thesis delves deeper into how the aftermath affected civil-military relations within the confines of preparing for and acting upon threats. It examines continuity and change in government-military relations of Denmark, Finland, Norway and Sweden between 2001 and 2014, and to what extent participation in expeditionary warfare in a post-9/11 context have influenced changes. The dissertation develops a novel analytical framework based on critical realism, which brings together a peacetime and a wartime perspective. The analysis is based on a qualitative comparative study and exploits a wide range of sources, including elite interviews. Examining changing patterns of Nordic civil-military relations, the dissertation concludes that the four countries shared similar characteristics in 2001 but that their paths diverged towards 2014. The armed forces in Finland and Sweden have maintained a broad military capability of influence, while political authorities in Denmark and Norway have tightened the governance of its military. Having identified dynamics and tensions, the analysis demonstrates that the participation in expeditionary warfare in Afghanistan has posed stress and challenges to political and military authorities alike and played a role in shifting civil-military relations. The main finding of this thesis is that there is a social structure inherent in civil-military relations derived from power and anxiety, which is influenced by war. Overall, expeditionary warfare has had the greatest impact on Denmark, followed by Sweden and Norway, and a minor impact on Finland