Lost in the Grid: en studie av MIDIs revolusjonerende og videreførende aspekt

Abstract

Denne avhandlingen, Lost in the Grid: en studie av MIDIs revolusjonerende og videreførende aspekt omhandler implementeringen av MIDI teknologien i lys av komposisjonspraksis, lydbruk, brukervennlighet og dens demokratiserende perspektiv. Med å omtale MIDI som revolusjonerende både i form av teknologi og anvendelse vil en rekke kritiske bemerkninger i årene etter implementeringen stå i kontrast til begrepet. Identifisert kritikk er at MIDI låser aktøren inn i fastlåste mønstre og gammel tradisjon; at MIDI forhindrer kreasjonen av original lyd, samt at MIDI distanserer mennesket fra musikken. Interessante spørsmål blir da om MIDI kan omtales som revolusjonerende samtidig som teknologien representerer en videreføring av fastlåsende tradisjon og forhindrer utviklingen av lyd? Kan MIDI både være inkluderende samtidig som det distanserer aktørene fra musikken, noe som impliserer at de nye aktørene blir inkludert til en annen form for anvendelse av musikk enn den opprinnelige, dermed svekke argumentet om demokratisering? Følgende problemstilling er valgt som utgangspunkt for å besvare disse spørsmålene:

Hvilke aspekter vedrørende MIDI kan omtales som revolusjonerende og vil eventuelle videreføringer av tradisjon være forenlig med en slik betegnelse?

Med å benytte kritikken som påstander vil denne avhandlingen forsøke å etterprøve deres validitet med å utføre et praktisk forsøk der en tidstypisk komposisjon fra tiden rundt implementeringen av teknologien blir reprodusert. Med å anvende kontemporært utstyr vil forsøket kunne kommentere aspekt som brukervennlighet, bruk av lyd, komposisjon med MIDI og distanse til musikken. Forsøket alene vil av sin begrensning ikke kunne besvare en kompleks problemstilling uten å støtte seg på et bredt empirisk materiale som omhandler MIDI direkte og indirekte. Av relevant forskning benyttes kvalitative undersøkelser, så vel som flere publikasjoner som tar for seg digitale verktøys påvirkning på komposisjon og praksis. Andre sentrale perspektiver er endring av studiobruk og aktørers rolle, samt økonomisk teori om standardisering og kommersialitet.

Et viktig funn i avhandlingen er relasjonen mellom kommersielle valg, standardisering og demokratisering. Av resultatene indikeres det at MIDI er demokratiserende delvis fordi den inkluderer tradisjon og kommersielle aspekt, dermed vil teknologien både være revolusjonerende og inneholde videreførende og tradisjonelle aspekter.

This thesis, Lost in the Grid: A Study of MIDI's Revolutionary and Continuing Aspect addresses the implementation of the MIDI technology in the light of composition practice, sound usage, ease of use and its democratizing perspective. With the mention of MIDI as revolutionary in terms of both technology and application, a number of critical remarks in the years following the implementation will be in contrast to the term. Identified criticism is that MIDI locks the actor into repetitive patterns and old tradition; that MIDI prevents the original sound, and MIDI distances the human from the music. Interesting questions will then be asked if MIDI can be referred to as revolutionary while the technology represents a continuation of the stalling tradition and prevents the development of sound? Can MIDI be both inclusive while distancing the players from the music, which implies that the new entrants are included in a different form of application of music than the original, thereby weakening the argument of democratization? The following research question has been chosen as a basis for answering these questions:

What aspects of MIDI can be referred to as revolutionary and will any continuation of tradition be compatible with such a term?

Using the criticism as statements, this thesis will attempt to verify their validity by performing a practical experiment where a typical composition from the time of implementation of the technology is reproduced. Using contemporary equipment, the experiment will be able to comment on aspects such as ease of use, use of sound, composition with MIDI and distance to the music. The experiment alone cannot answer a complex problem without relying on a broad empirical material dealing with MIDI directly and indirectly. Relevant research included in the thesis are qualitative studies, as well as several publications that address the influence of digital tools on composition and practice. Other key perspectives are the change of studio use and the role of actors, as well as economic theory of standardization and commerciality.

An important finding in the thesis is the relationship between commerciality, standardization and democratization. The results indicate that MIDI is democratizing in part because it includes tradition and commercial aspect, thus the technology will be both revolutionary and contain continuing and traditional aspects.