"...en pludselig og stærk omvæltning"? Eldre jernalder og overgangen til yngre jernalder i Trøndelag. Praksis og overregionale nettverk.

Abstract

Sammendrag av avhandlingen

Avhandlingen har som mål å diskutere samfunnsorganisasjon i eldre jernalder i Trøndelag og overgangen til yngre jernalder. Avhandlingen drøfter om de arkeologiske sporene i eldre jernalder i Trøndelag representerer en pastoral-nomadisk kultur og om overgangen mellom eldre- og yngre jernalder ( 550 e.Kr.) skal sees som en overgang fra et pastoral-nomadisk system til et agrarsamfunn med basis i eid land. For å diskutere dette trekkes sosialantropologisk forskning på pastorale nomader og skriftlige kilder om germanerne på kontinentet inn i diskusjonen. Pastoral nomadisme og sedentære agrarsamfunn representerer to forskjellige måter å forholde seg til landskapet på. i avhandling blir slike relasjonelle forhold og de praksiser som var knyttet til disse drøftet. Et resultat av diskusjonen er at samfunnet i eldre jernalder kan sees som et pastoralt samfunn hvor mobilitet var et overordnet prinsipp og alltid en mulighet. Overgangen mellom eldre- og yngre jernalder kan dermed sees som endring i praksiser. Eldre jernalders krigere var en del av større mobile nettverk. Endringer i de lokale nettverkene på kontinentet (etterfølgerrikene) førte til endringer i de mobile nettverkene som igjen medførte endringer i de lokale nettverkene i Trøndelag. Praksiser som tidligere var spredd i landskapet ble nå samlet i praksiskomplekser – den norske historiske gården.

This dissertation aims to discuss societal organization during the transition from the Early Iron Age to the Late Iron Age in Trøndelag. The thesis examines whether the archaeological material from Early Iron Age Trøndelag can be seen as evidence of a pastoral-nomadic culture, and whether the transition between the Early and Late Iron Age (c.AD 550) should be seen as a move from a pastoral-nomadic system to a sedentary farming community. In this discussion, social-anthropological research on pastoral nomads and written sources about the continental Germanic tribes are central. Pastoral nomadism and sedentary farming communities represent two different ways of relating to the landscape. In the dissertation, such relational conditions and the practices that were associated with these are discussed. It is argued that the Early Iron Age can be seen as a pastoral society where mobility was a paramount principle and always an opportunity. The transition between the Early and Late Iron Age can thus be seen as a result of changes in practices. Early Iron Age warriors were part of more extensive mobile networks. Changes in local networks on the continent (in the successor kingdoms) altered these mobile networks, which in turn led to changes in the local networks within Trøndelag. Consequently, the practices that were previously scattered in the landscape now became gathered in practice complexes - the Norwegian historical farm.