Nutrition Care in Cancer Patients: Nutrition assessment: diagnostic criteria and theassociation to survival and health-related quality oflife in patients with advanced colorectal carcinoma.

Abstract

God ernæringspraksis for kreftpasienter.

Ernæringsutredning; diagnostiske kriterier og sammenheng med overlevelse og helserelatert livskvalitet hos pasienter med avansert tykk- og endetarmskreft.

Avhandlingen bygger på fire studier.

Artikkel 1. Denne studien undersøker meninger til 2759 sykepleiere, 1753 sykehusleger og 359 kliniske ernæringsfysiologer (kef) fra Skandinaviske sykehus om bruk av kef’enes fagkompetanse i sykehus. Sykepleiere og leger som ser kef to eller flere ganger per uke i motsetning til de som ser kef sjeldnere enn to ganger per uke prioriterte klinisk ernæring høyere i avdeling, hadde oftere internundervisning om ernæring, fant det enklere å identifisere underernærte pasienter og pasienter som trengte ernæringsstøtte. Studien viser at sykepleiere og leger som ser kef oftere enn to ganger per uke har større fokus på ernæring.

Artikkel 2. I denne studien ble ernæringsstatus til 46 kreftpasienter som ble innlagt i en palliativ enhet undersøkt med hjelp av objektive kriterier og skjemaet ”Subjective Global Assessment” (SGA). I følge de objektive kriteriene; vekttap, BMI, hudfoldtykkelse, armmuskelomkrets, S-Albumin og S-Pre-albumin var 28 pasienter underernært. Med SGA var 30 pasienter vurdert som underernært. SGA hadde en sensitivitet på 96% for å påvise underernæring. Underernærte pasienter hadde flere spiserelaterte symptomer og spiste mindre matporsjoner. Vi fant at to tredjedeler av pasientene var underernært og at SGA var valid som metode for å undersøke ernæringsstatus blant kreftpasienter med avansert sykdom.

Artikkel 3. Her er ulike metoder for å måle nedgang i ernæringsstatus hos 77 pasienter med avansert tykk- og endetarmskreft undersøkt. Videre ble metodenes evne til å predikere pasientenes overlevelse studert. 28 pasienter hadde sarkopeni, 32 hadde ernæringsrisiko, 26 var underernært og 16 hadde kakeksi (CCSG) mens 41 hadde kakeksi (EPCRC). De ulike metodene overlappet hverandre ufullstendig. Studien viste at en stor andel av pasientene hadde dårlig ernæringsstatus. Det å ha kakeksi (CCSG) eller å være underernært predikerte kortere overlevelse.

Artikkel 4. I denne studien ble ernæringsstatus og livskvalitet undersøkt hos 50 nyhenviste pasienter til Kreftavdelingen for vurdering av kjemoterapi for avansert tykk- og endetarmskreft. Pasientene hadde lavere livskvalitet sammenliknet med normalbefolkningen. De som var underernærte eller hadde kakeksi (EPCRC-SGA) hadde både statistisk og klinisk signifikant dårligere livskvalitet enn de øvrige pasientene. Etter 3 måneder økte 13 pasienter vekt og de forbedret flere livskvalitetsparametre. Syv pasienter tapte vekt og de forverret livskvaliteten signifikant, mens de pasientene som var vektstabile hadde uendret livskvalitet.

Tolking. Den høye andelen av underernæring blant pasientene indikerer at mer bør gjøres for å forebygge underernæring tidligere i pasientforløpet. Underernæring og kakeksi kunne ikke holdes i fra hverandre med de metodene som ble undersøkt. Vekttap som kriterium er for uspesifikt til å diagnostisere kakeksi. Det er behov for å utvikle metoder for å påvise nedbrytning av muskulatur som kjennetegner kakeksi. En undersøkelse av ernæringsstatus gjennom et pasientforløp vil kunne avdekke tidspunkter for når intervensjoner bør settes inn mot underernæring.