| dc.description.abstract | Hvorfor er er noen valg gang på gang preget av vold og demonstrasjoner, mens andre går helt fredelig for seg? Denne oppgaven tar for seg forholdet mellom valg og sosial uro, og hvordan dette forholdet påvirkes av styresett eller regimetype. Selv om nasjonale valg ideelt sett skal fungere som en substitutt for voldelig opprør, argumenterer jeg for at konkurransen valg legger opp til gir grunn til mobilisering og polarisering, som fort kan skli ut til uro. Til å utforske denne sammenhengen bruker jeg paneldata som dekker 86 land mellom 1960 og 2012. Gjennom tidsserieanalyse finner beskriver jeg forholdene som legger til rette for at valg kan lede til uro. Resultatene viser at valg øker risikoen for sosial uro, men at effekten ikke konstant over regimetyper. Valg i hybridregimer, stater som blander demokratiske og autokratiske trekk, har spesielt høy risiko for uro. Det samme gjelder valg i mer tradisjonelle autoritære styrer. Jeg utforsker også forskjellene på dødelig og ikke-dødelig uro, og finner at ikke-dødelig uro er vanligst i samme måned som valget, mens dødelig uro er vanligst i månedene før og etter. Funnene støtter ideen om at valg kan fungere som en katalysator for mobilisering, og at stater med svake institusjoner ikke klarer å holde kontroll på uroen. | nb_NO |
