Energisparepotensiale og lønnsomhet ved energioppgradering av 50- og 80-talls enebolig
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2621260Utgivelsesdato
2019Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Med en nasjonal og global ambisjon om å drastisk redusere klimagassutslipp, ligger det et stortpotensiale i energieffektivisering av norske husholdninger. Sammenligner man en eldre boligfør årtusenskiftet med en nyere bolig, vil man legge merke til store forskjeller innen energibruk.Energieffektivisering av boliger vil også kunne redusere belastningen på det norske strømnettetog spare samfunnet for store utfordringer innen fremtidig vedlikehold og utvidelse. Problemet erat under halvparten av rehabiliteringsprosjekter på boliger utfører tiltak som reduserer boligensenergibehov (ENOVA, 2015). I denne masteroppgaven har jeg studert om det er privatøkonomisklønnsomt å rehabilitere en enebolig fra 1958 og 1987 til TEK10, TEK17 og passivhusstandard. De to boligene er ment å være referanser for hus fra 50- og 80-tallet. Hensikten medmasteroppgaven er å vise hvor lønnsomt det kan være å energieffektivisere en eksisterende bolig.
For å kunne beregne lønnsomhet i dette studiet har det blitt inngått et samarbeid med ByggmesterBinde og Binde Framtid i Steinkjer. To av deres tidligere rehabiliteringsprosjekter harblitt studert. Disse boligene ble bygget i 1958 og 1987. Dette har gitt tilgang på tegninger ogvirkelige kostnader på arbeid, materialer og produkter. I tillegg er det innhentet en del ekstrakostnader fra ulike leverandører og utført beregninger i Holte SmartKalk. Energibruk på boligenefra 1958 og 1987 har blitt beregnet med værdata fra Oslo i beregningsprogramvarenSIMIEN. Deretter har ulike tiltak på energieffektivisering blitt definert. Tiltakene oppgradererulike deler av bygningskroppen (gulv, etasjeskillere, yttervegg, tak, dør og vindu), varmekilderog ventilasjon. SIMIEN har blitt benyttet til å beregne energibruk med ulike sammensetningerav de definerte tiltakene. Lønnsomhet har blitt beregnet basert på investeringskostnad, støtte fraENOVA og nåverdimetoden på fremtidige energibesparelser.
Resultatene i denne masteroppgaven viser at det er lønnsomt å energieffektivisere boligen vedrehabilitering. Det anbefales å vente med energieffektivisering av boligen til de ulike bygningskomponentenehar nådd forventet levetid. For begge boligene kan det anbefales å oppgradere tilenergikravene i TEK10. Resultatet av lønnsomheten ved oppgradering til TEK10 kommer somen direkte følge av støtten fra ENOVA. Hvis denne støtten reduseres vesentlig eller fjernes ifremtiden, vil det ikke lenger være lønnsomt å ha høye ambisjoner ved rehabilitering av boligeri lette trekonstruksjoner. There is a national and global ambition of drastically reducing the environmental footprint fromenergy use. You will notice big differences in energy use if you compare an older detachedhouse before the millennium against a newly constructed house. The ambition can be partiallymet by lowering energy use in Norwegian households. The Norwegian population in the futurewill increase, and with more electronics on the market, such as electric cars, our electricity gridmay soon meet its max capacity. By reducing the need for electricity in Norwegian households,we can postpone a future upgrade on the electricity grid and thereby reduce societal costs.This will also reduce the climate impact from energy use. One problem is that under half ofthe rehabilitation projects of Norwegian households results in more energy efficient buildings(ENOVA, 2015). In this master thesis, it has been studied if it‘s privately economic feasible torehabilitate a detached house from 1958 and 1987 to either TEK10, TEK17 or passive housestandard. These two houses are meant to be reference projects from their decades, meaningsimilar houses could use the results in this study. The purpose of this study is to investigate ifit’s more feasible to invest in higher energy efficiency in existing Norwegian households.
By cooperating with contractor Byggmester Binde and consultant Binde Framtid, the study ofeconomic feasibility on rehabilitation projects would be more accurate. Two of their formerrehabilitation projects of Norwegian households from 1958 and 1987 were studied. This hasgiven the advantage of precise costs on work, materials and products, but also plans. In additionto this, costs are collected from several suppliers and from the software Holte SmartKalk. Theenergy use of the two households has been simulated with weather data from Oslo in the computingsoftware SIMIEN. In this software, several measures on increasing the energy efficiencyhas been developed. These measures have a focus on reducing the heat loss through infiltration,floors, outer walls, roof, doors and windows. Some measures also introduce new heating appliancesand balanced mechanical ventilation. SIMIEN has been used to compute the new energyuse of these different measures in a variety of mixes. The economic feasibility has been basedon the costs of the measures, economic support from ENOVA and the net present value methodof future reduced energy costs.
The results in this master thesis indicates that it’s more economic feasible to increase the energyefficiency of Norwegian households than to ignore it. However, it’s recommended to only domeasures on energy efficiency when the building is in need of maintenance. Both the buildingsfrom 1958 and 1987 should upgrade according to the regulations from TEK10. The result ofthis profitability is highly dependant of the economic support from ENOVA. If this support isdrastically reduced or removed in the future, it will no longer be recommended to follow TEK10regulations when upgrading light wooden houses in Norway.