"Den islamske trusselen" - En narrativ analyse av islamkritiske holdninger blant journalister og skribenter i alternative medier

Abstract

Oppgaven tar for seg virkelighetsforståelsen til journalister og skribenter i alternative medier, gjennom en narrativ analyse av ti kvalitative dybdeintervjuer. Informantene har til felles at de jobber for et alternativt medium med en islamkritisk forståelsesramme. Gjennom narrativ analyse viser jeg hvordan informantene bruker narrativer i sin orientering av virkeligheten. Formålet med oppgaven er å få en forståelse av hvordan informantene rasjonaliserer sin islamkritiske posisjon i det mediepolitiske landskapet.

Analysen viser at informantenes virkelighetsforståelse kan forståes som et motnarrativ mot samfunnets dominerende verdier og normer. Plottet i motnarrativet har fått navnet «Den islamske trusselen» og driver historien fra start til slutt. Fortellingen går ut på hvorfor informantene opplever islam som en trussel, hvem som skjuler «Den islamske trusselen», hvilken konsekvens det har og hvordan informantene jobber imot dette gjennom sitt engasjement i alternative medier. «Den islamske trusselen» gir dermed både motivasjon, legitimasjon og argumentasjon av deres islamkritiske holdninger.

Motivasjonen bak informantenes kritikk av islam er først og fremst et ønske om å endre den hegemoniske diskursen gjennom å informere og opplyse i sine medier om «Den islamske trusselen». En frykt for hva et økende antall muslimer vil gjøre med fremtiden til det norske samfunnet er den tydeligste motivasjonsfaktoren for engasjementet. Argumentasjonen for kritikken av islam er knyttet til narrativene om den kulturelle, sikkerhetsmessige og økonomiske trusselen. Her argumenteres det for hvorfor islam er et problem for det norske samfunn. I legitimeringen av deres islamkritikk ser vi hvordan informantene forholder seg til den hegemoniske diskursen i samfunnet gjennom en symbolsk grensedragning. Et flerkulturelt samfunn med muslimer og et trygt demokratisk samfunn med en sterk velferdsstat ses på som motsetninger, hvor det ene utelukker det andre. Informantene bruker verdier med stor oppslutning i majoritetssamfunnet for å legitimere sitt ståsted, for eksempel demokrati, fellesskap og likestilling. Samtidig posisjonerer de seg vekk fra stempling som «rasister», «høyreekstremister» og «nazister». Dette gjør de ved å argumentere for at de ikke kritiserer muslimer, men islam, og ved å posisjonere seg vekk fra terrorangrepet 22. juli 2011 og konspirasjonsteorien om Eurabia. Ved å referere til egne meninger som «sunn fornuft» og objektive fakta, konstruerer de et personlig narrativ som heltene i historien og formidlere av sannheten om «Den islamske trusselen».

This thesis will examine the world view of journalists and writers in alternative media in Norway, through a narrative analysis of ten depth interviews. All the informants work in alternative media that are critical to Islam. With the narrative analysis, I show how the informants use narratives in their perception of reality. The purpose of this thesis is to gain an understanding of how the informants rationalize their critical view of Islam in the media political landscape.

The analysis shows that the informants’ world views can be understood as a counter narrative against society’s dominating norms and values. The plot of the counter narrative has been named «The Islamic threat» and drives the story from the beginning to the end. It examines why the informants view Islam as a threat, who is hiding «The Islamic threat», what the consequences are and how the informants work against this threat through their involvement in alternative media. Therefor, «The Islamic threat» gives both motivation, legitimation and argumentation for their critical ways of seeing Islam.

The motivation behind the informants’ critique of Islam is primarily a wish to change the hegemonic discourse by informing and enlightening people about «The Islamic threat» in the alternative media. The fear of how Muslim immigration will affect the future and a wish to preserve Norwegian culture and values are the most common motivational factors for their commitment. Their critique of Islam is reasoned with the narratives of the cultural, security and economic threat. With these arguments, they explain why they think Islam is a problem for the Norwegian society. They uphold a symbolic boundaries as legitimation of their Islam critical thinking when faced with the hegemonic discourse. A multicultural society with Muslims is interpreted as a contradictory to a safe, democratic society with a strong welfare state. Strong values in society such as democracy, a strong community and equality is used in arguments to legitimize their world view. At the same time, they`re distancing themselves for being called «racists», «right-wing extremists» and «Nazis». They argument that they do not criticize Muslims, but Islam itself, and try to position themselves away from the 22nd of July terrorism attack in Norway and various conspiracy theories. By referring to their opinions as «common sense» and objective facts, they create a personal narrative as the heroes of the story who convey the truth about «The Islamic threat».