| dc.description.abstract | Bakgrunn: I dag er hjerneslag et verdensomfattende problem og i Norge er det den tredje største
årsaken til død. Likevel overlever majoriteten av hjerneslagrammede, men mange har
vedvarende funksjonsnedsettelser livet ut. Tidligere er det få studier som har undersøkt hvordan
intensiv trening på gange påvirker gange og det fysisk aktivitetsnivå blant kroniske
hjerneslagrammede. Problemstilling: Hvordan påvirkes gange og det fysiske aktivitetsnivået av
intensiv trening på gange hos kroniske hjerneslagpasienter? Metode: Totalt var det fire deltagere,
to menn og to kvinner. Det ble gjort en kvantitativ gruppebasert case- studie hvor hver enkelt
deltager ble undersøkt. Resultat: Alle deltagerne forbedret sine funksjonelle egenskaper. To av
deltagerne ble mindre asymmetriske, mens to forble asymmetriske. Videre ble to av deltagerne
mer fysisk aktive, mens to ble mindre fysisk aktive. Konklusjon: Intensiv trening kan forbedre
ambulerende gangfunksjon og balanse, men endring i funksjoner varierer stort og påvirkes av
ulike individuelle faktorer. Det er behov for lengre oppfølging for å få en økt forståelse av
endringene over tid. | |
| dc.description.abstract | Background: Today, stroke is a world- wide problem and in Norway it is the third largest cause
of death. Still, the majority of people who are diagnosed with stroke survive, but many have
persistent disabilities throughout their lives. Few studies have investigated how intensive gait
exercise affects gait function and physical activity level among chronic stroke patients. Purpose:
The purpose of this study is to investigate how intensive exercise training targeting leg function
in chronic stroke patients affects gait and the level of physical activity. Method: The study was a
quantitative group- based case study with four participants, two men and two women, examined
before, during and after three weeks of intensive rehabilitation. Result: All participants improved
their functional characteristics, but there were large individual variations in the improvement at
each time point. Gait of two of the participants became less asymmetric, while two remained
asymmetric. Furthermore, two of the participants became more physically active and two became
less physical active. Conclusion: Intensive exercise can improve ambulatory gait function and
balance, but changes in function is highly variable and likely influenced by various, individual
factors. There is a need for longer follow- up to better understand changes over time. | |
