Fusjon av sparebanker

Abstract

Sparebanknæringen i Norge har siden 1960-tallet opplevd en nedgang i antall banker, og det skjer årlig flere fusjoner mellom banker her til lands. For å kunne forstå hvorfor sparebanker velger å søke sammen med andre banker må vi derfor gå dypere inn i materien og se hvilke kriterier som vektlegges. Med bakgrunn i dette har jeg valgt følgende problemstilling i min masteroppgave: Hvilke kriterier er sentrale i prosessen frem mot en fusjon av sparebanker? For å avgrense oppgaven har jeg valgt en flercasestudie av to fusjonerte banker, Orkla Sparebank og Skagerrak Sparebank, for å få større innsikt i hvorfor sparebanker velger å fusjonere. For å kunne besvare problemstillingen har jeg benyttet meg av et teoretisk rammeverk som inkluderer formålsrasjonell teori, herunder mer dyptgående på hva som menes med rasjonalitet, og ulike teoretiske funn i forhold til økonomiske motiv og synergier. Det teoretiske rammeverket inkluderer også institusjonelle teorier med fokus på blant annet rasjonaliserte institusjonelle myter og isomorfisme. I denne oppgaven har jeg fem empiriske hovedfunn: 1) Fusjon like mye et strategisk valg for å bli større, da ingen av bankene var nødt til å fusjonere. 2) Flere kriterier gjorde fusjonene enklere: geografi, positivitet hos ansatte og raushet i forhandlingene. 3) Flere økonomiske kriterier er viktige, men økt tilgang på kapital og marked, samt bedre forutsetninger i fundingmarkedet ble trukket fram. 4) Fusjonen ble et grep for styrke deres legitimitet som lokal sparebank overfor omgivelsene ved å vise handlekraft og legge til rette for å kunne være der også i fremtiden. 5) Identitet og kultur internt ble diskutert på et overordnet nivå i forkant av fusjonene, men ikke på detaljnivå og forskjellene var litt større enn først antatt i den ene banken. I analysen er informasjonen fra den empiriske delen knyttet opp mot mitt teoretiske rammeverk. Ut i fra funnene i denne oppgaven konkluderer jeg med at det er flere kriterier som ligger til grunn for at sparebankene velger å fusjonere. Hovedmålet var å bli en større enhet for å kunne ta ut synergier, få rimeligere funding, kunne følge de største kundene lenger og vise at man tok grep for å kunne være en viktig samfunnsaktør også i fremtiden. I tillegg sørger krav fra myndigheten for at sparebankene må holde seg på tå hev, og dette blir lettere å løse når man er en større bank fordi man da kan fordele disse oppgavene på en bedre måte.

The number of Norwegian savings banks has declined since the 1960’s, and there are several mergers between this kind of banks every year. To understand why savings banks are choosing to seek further consolidation with other banks we need to look at which criteria they have for doing this. Given this context I have developed the following research question for my master thesis: What criteria are central in the process leading up to a merger of savings banks? In order to narrow the scope in my thesis I have chosen a multi-case study of two merged banks, Orkla Sparebank and Skagerrak Sparebank, with the purpose of gaining greater insight into mergers between saving banks. In order to answer the research question I have used a theoretical framework that includes formal rationality theory, including a more in-depth description of what rationality means, and different theoretical findings in relation to economic motives and synergies. The theoretical framework also includes institutional theories focusing on, among other things, rationalized institutional myths and isomorphism. In this paper I present five empirical main findings: 1) Mergers is just as much a strategic choice to become a bigger bank, as none of the banks were forced to merge. 2) Several criteria made the mergers easier: geography, positive employees and generosity in the negotiations. 3) A range of economic criteria are important, but increased access to both capital and market, as well as better terms in the funding market were highlighted. 4) By completing the merger they took action to strengthen their legitimacy in their surroundings, and facilitated their ability to be there in the future. 5) Their internal identity and culture were discussed at an overall level prior to the mergers, but not on a lower levels and the differences were slightly bigger than they initially assumed in one of the banks. In the analysis, the information from the empirical chapter is linked to my chosen theoretical framework. Based on the finding in this paper I conclude with the fact that there are several criteria that decides whether the savings banks chose to merge. The main goal was to become a larger entity in order to be able to take out the synergies, get cheaper funding, be able to follow the largest customers further and as a sign of action in order to be an important player in the society. Several demands from the authorities have the purpose of ensuring that the savings banks stay on their toes. These demands becomes easier to deal with when you are a larger bank because you can distribute these tasks in a better way.