Prestasjonsmåling i norske kommuner: en landsdekkende kartleggingsundersøkelse

Abstract

Styringen i offentlig sektor er kompleks ettersom det innebærer en balanse mellom maksimering av samfunnsmessig velferd og effektiv ressursbruk. De siste tiårene har NPM-bølgen påvirket styringen i offentlig sektor, noe som har ført til en økende interesse for prestasjonsmåling. Prestasjonsmåling er imidlertid ikke et standardisert gode som kan kjøpes på et marked, noe som fører til lokale tilpasninger med hensyn til bruken. Formålet med denne studien er følgelig å kartlegge bruken av prestasjonsmåling i norske kommuner. Dette undersøkes gjennom følgende problemstilling:

«Hva kjennetegner anvendelsen av prestasjonsmåling i norske kommuner?»

Problemstillingen besvares gjennom en landsdekkende kartleggingsundersøkelse ved bruk av et egenutviklet spørreskjema. Spørreskjemaet er utarbeidet ut ifra en litteraturgjennomgang av tidligere forskning om prestasjonsmåling i offentlig sektor og ut ifra Broadbent og Laughlins (2009) konseptuelle modell. Spørreskjemaet ble sendt ut til samtlige økonomisjefer i norske kommuner, hvorav 124 økonomisjefer besvarte undersøkelsen, noe som resulterte i en responsrate på 30 %. Dataene analyseres ved bruk av deskriptiv statistikk.

Studien avdekker ulike karakteristika omkring prestasjonsmålingen i norske kommuner. Budsjettet er fremdeles viktig, noe som kommer til utrykk ved at det er et sentralt formål for å anvende prestasjonsmåling og det mest brukte styringsverktøyet. Økonomisjefene anser bedre informasjonsgrunnlag, bedre kvalitet på beslutninger og at ledere holdes ansvarlig som de viktigste fordelene ved anvendelsen. De største utfordringene kommunene møter på er måling av kvaliteten på tjenesteområdene samt utforming av indikatorer som fanger opp prestasjoner. Sett i lys av Broadbent og Laughlins (2009) konseptuelle modell bærer prestasjonsmålingen preg av både den instrumentelle og den kommunikative rasjonaliteten, noe som bidrar til å underbygge at det er en kompleks virkelighet innen prestasjonsmåling i kommuner. Det er imidlertid ulikheter mellom store og små kommuner sin anvendelse av prestasjonsmåling. Våre funn indikerer at store kommuner har mer formaliserte systemer, involverer de ansatte i større grad i tillegg til at bruken av prestasjonsmåling trolig er mer utbredt i store kommuner enn i små kommuner. Norske kommuner som helhet har imidlertid vanskeligheter med å utforme konkrete tiltak basert på prestasjonsmålingene som gjennomføres, noe som blant annet kan ha en sammenheng med liten grad av evaluering av prestasjonsdata.

Management in the public sector is complex due to the needs to balance between a societies welfare and the effective use of resources. During the last decades the NPM trend has affected management policies in the public sector, which in turn has generated an increasing interest in performance measurement. Performance measurement is not a standardized product you can buy off the shelf, but rather is a set of activities that have been adapted to meet local needs. The purpose of this study is therefore to illustrate the use of performance measurement in Norwegian municipalities through examination of the following issue:

“What characterizes the use of performance measurement in Norwegian municipalities?”

The issue is answered through a self-developed and nationwide survey which has been compiled based on a review of previous research conducted in the public sector and the application of Broadbent and Laughlins (2009) conceptual model. All of the finance managers in the Norwegian municipalities received the questionnaire, of which 124 of them answered the survey, leading to a 30 % response rate. The questionnaire data is analyzed using descriptive statistics.

The study reveals different characteristics surrounding performance measurement in Norwegian municipalities. Budget is still highly relevant, as the survey shows that budgeting is the most important purpose for using performance measurement and the most used management accounting tool. The finance managers acknowledge a better information foundation, better decision making, and increasing managerial accountability as the most important advantages when using performance measurement. The biggest challenges for municipalities are measuring the relevant service quality and designing indicators that actually measure the performance. In the light of Broadbent and Laughlins (2009) conceptual model performance measurement is characterized by both the instrumental and communicative rationality. This helps to substantiate that the performance measurement in municipalities is complex. However, there are differences between large and small municipalities when it comes to the use of performance measurements. Our findings indicate that larger municipalities use more formalized systems, involves employees to a greater extent and also large municipalities use performance measurement more compared to small. Norwegian municipalities as a whole have difficulties to act based on their performance measurements, which might be connected to the lack of evaluation of performance data.