Instrumentelle analysemetoder i skolens kjemi - NMR og MS i kjemifaget og læreres møte med disse emnene

Abstract

Bakgrunnen for denne masteroppgaven var min interesse for å undersøke hvilken plass de instrumentelle analysemetodene kjernemagnetisk resonans-spektroskopi (NMR) og massespektrometri (MS) har fått i kjemifaget i videregående skole, og hvordan kjemilærere opplever å undervise dette temaet. Spesifikke instrumentelle analysemetoder, som NMR og MS, ble en del av Kjemi 2 med skolereformen Kunnskapsløftet (LK06).

Hoveddelen av studien handler om kjemilærere og hvordan de opplever å undervise NMR og MS i Kjemi 2. Det ble gjennomført en kvalitativ studie med semistrukturerte intervjuer som hovedmetode for datainnsamling. Fem kjemilærere ble intervjuet. I tillegg ble det gjennomført en mindre spørreundersøkelse som 60 kjemilærere besvarte. Resultatene indikerer at kjemilærerne stort sett er positive til at NMR og MS ble innført i kjemifaget. Det varierer om lærerne har utdanning og kurs i NMR og MS, og de lærerne som ikke har utdanning opplever dette som en betydelig utfordring. Andre utfordringer lærerne nevner er tidspress og variasjon i undervisningen. Lærerne nevner også flere muligheter undervisningstemaet NMR og MS gir; illustrere kjemifagets egenart, kobling til fysikkfaget og dra på ekskursjon til universitetet.

I en mindre del av denne studien har jeg undersøkt i hvilken grad instrumentelle analysemetoder har vært en del av læreplaner i Norge og andre nordiske land (Danmark, Sverige og Finland), og hva dagens norske lærebøker vektlegger i sin presentasjon av NMR og MS. Instrumentelle analysemetoder har gradvis blitt mer vektlagt i de tre siste læreplanreformene i Norge. Andre nordiske land har også innført instrumentelle analysemetoder i sine læreplaner, men det varierer hvilke spektroskopiske metoder de ulike landene vektlegger. NMR og MS har fått en betydelig plass i norske lærebøker, og i tråd med kompetansemålet er det tolking av NMR- og massespektre som er vektlagt.