| dc.description.abstract | DEL 1
Denne delen av masteroppgaven omhandler prosjektering av rv.80 for delstrekninger mellom Naurstadhøgda og Strømsnes. Strekningen inngår som en del i en strategisk plan om å bygge ut rv. 80 med en helhetlig standard. Planen skal gjennomføres som et forprosjekt, og skal danne grunnlag for videre reguleringsplanlegging.
I oppgaven skal ny rv.80 prosjekteres etter dimensjoneringsklasse H4, og skal følge dagens trasé i best mulig grad. (se vedlegg 1 for tegningshefte)
Strekningen Naurstadhøgda Strømsnes er ca. 22 km lang. Tre parseller som allerede er utbygd, eller under planlegging ligger spredt innenfor strekningen. I vår masteroppgave vil oppgaven være å prosjektere 14 km veg, som er fordelt over seks parseller. To av de seks parsellene er prosjektert med to alternativer.
Oversikt over de aktuelle parsellene:
- Naurstadhøgda Vågan øst 2,7 km
- Vågan øst (to alternativ over og under jernbanen) 1,1 km
- Vågan øst Mjøneskleiva 2,7 km
- Mjønes 1,6 km
- Mjønes øst Sagelva 1,6 km
- Sandvika Strømsnes (to alternativ veg i dagen/tunnel) 4,1 km
Av de to alternativene på Vågan øst anbefaler vi å gå videre med alternativet som går under jernbanen, dette med bakgrunn i grunnforhold, estetikk og kostnader.
For strekningen Sandvika Strømsnes anbefaler vi veg i dagen som løsning. Dette med bakgrunn i at man ikke kunne tilfredsstille krav til forbikjøring og kostnader ved tunnelalternativet.
Det ble gjennomført kostnadsberegning etter anslagsmetoden innenfor en usikkerhet på 40 % for hver av parsellene, med følgende resultat:
- Naurstadhøgda Vågan øst 176 millioner
- Vågan øst 84 millioner
- Vågan øst Mjøneskleiva 125 millioner
- Mjønes 119 millioner
- Mjønes øst Sagelva 74 millioner
- Sandvika Strømsnes 234 millioner
Videre har vi foreslått en utbyggingsrekkefølge av parsellene, basert på en vekting av følgende kriterier:
- Trafikksikkerhet 40 %
- Kostnad 20 %
- Standardsprang 20 %
- Eksisterende vegs tilstand, potensiale for forbedring 10 %
- Tilrettelegging for gang/sykkel 5 %
Resultatene gav følgende rangering:
1 Naurstadhøgda Vågan øst
2 Sandvika Strømsnes
3 Vågan øst
4 Mjønes
5 Mjønes øst Sagelva
6 Vågan øst Mjøneskleiva
Del 2
Andre del av oppgaven har vært knyttet til vitenskapelig vurdering/analyse av hvilken nytte sett fra vegplanleggerens ståsted, en har/kan ha ved bruk av visualiseringsverktøy på overordnet plannivå.
Gjennomføringsmetodikken for å skaffe grunnlagsdata var i hovedsak gjennom egne erfaringer og ved intervju av vegplanleggere med erfaring innen visualisering. Det ble også gjennomført et litteratursøk, men det viste seg at det finnes lite publikasjoner innen emnet.
Våre erfaringer ved bruk av visualiseringsverktøy:
Vi startet med å benytte oss av to visualiseringsprogrammer i gjennomføringen av oppgaven i del 2. Programmene som ble benyttet var Novapoint DCM 19 og Autodesk Infraworks. Av ulike årsaker fikk vi kun benyttet visualiseringen til egennytte, og ikke ovenfor andre parter. Erfaringen med Novapoint DCM 19 var at dette programmet ikke egnet seg på et såpass omfangsrikt forprosjekt, med hovedgrunn i treghet ved store datamengder. Programmet virker å være tilpasset mindre prosjekter på byggeplannivå.
Autodesk Infraworks hadde lav brukerterskel og fungerte sømløst selv ved store datamengder, men hadde lav detaljeringsgrad.
Visualisering viste seg å være et nyttig verktøy for oss underveis i prosjekteringen. Blant annet med tanke på, kontroll av linjeføring og tilpassing av vegen til terreng.
Intervju:
Som forutsetning til intervjuet hadde vi satt krav til at respondenten var vegplanlegger med erfaring innenfor modellering/visualisering.
Vi fikk anledning til å intervjue 12 vegplanlegger fra ulike regioner i Svv. Vegplanleggerne som ble intervjuet hadde en variert erfaring fra 1 til 14 år innenfor bruk av visualiseringsverktøy.
Alle intervjuene foregikk som telefonintervju. Det var på forhånd utarbeidet en intervjuguide (se vedlegg 3) som ble benyttet som utgangspunkt for intervjuene.
Gjennom intervjuene hadde vi satt fokus på bruk av visualisering som faglig nytte i vegplanleggingen, og som et kommunikasjonsverktøy mot interne og eksterne parter.
En sammenstilling av den faglige nytten respondentene gav uttrykk for, ved bruk av visualisering i vegplanleggingen var:
- Bedre kontroll på linjeføring/romkurve
- Visuell kontroll på skjæring/fylling
- Estetikk, tilpassing av vegen til landskapet
- Høyder, nærføring til andre objekter og tilstøtende veger
- Mulighet til å bedre se konsekvenser ved valg av f.eks. bru/fylling
- Bedre kontroll på eksisterende terreng enn ved kun bruk av kart
Samtlige respondenter hadde benyttet visualisering i kommunikasjon mot eksterne parter, og det var der respondentene mente at visualisering virkelig kom til sin rett.
En visualisering var med på å forenkle kommunikasjonen både mot interne og eksterne parter. Det var lettere å unngå misforståelser og det gav muligheten til å diskutere på like premisser. Særlig mot eksterne parter som privatpersoner og politikere, men også mot interne parter uten vegfaglig bakgrunn.
I tillegg ønsket vi å avdekke om det er noen negative sider ved bruk av visualisering. Noen av respondentene kjente til eller hadde vært delaktig i manipulering av visualiseringen, eller benyttet visualisering til egen vinning. Da med tanke på å unngå å vise frem konfliktområder. Visualiseringen ble også benyttet for å få vise konsekvenser som ikke kom tilstrekkelig frem på et 2D-kart. Visualiseringen var dermed med på å endre beslutningen for valgt løsning.
Ut fra intervjuene mener vi å kunne si at man kan ha stor nytte av visualisering både med tanke på faglig nytte og til bruk som et kommunikasjonsverktøy. Vi må også huske på at alt som kan brukes, også kan misbrukes. Det er viktig at de som utarbeider visualiseringene er profesjonelle og fremstiller planene på så en så oppriktig måte som mulig | nb_NO |
