Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorMork, Helge
dc.contributor.advisorAksnes, Jostein
dc.contributor.advisorUthus, Nils Sigurd
dc.contributor.advisorGiæver, Terje
dc.contributor.authorMansfield, Elisabeth
dc.date.accessioned2019-09-11T08:15:10Z
dc.date.created2015-05-13
dc.date.issued2015
dc.identifierntnudaim:12332
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2614682
dc.description.abstractDen positive trafikksikkerhetseffekten, av tiltakene forsterket midtoppmerking og midtrekkverk, er blitt godt dokumentert og vil framover være aktuelle tiltak i arbeidet mot møteulykkene. Derimot har effekten av tiltakene i form av redusert dekkelevetid ikke fått et like stort fokus. Formålet med denne masteroppgaven har vært å undersøke dekkelevetiden på bakgrunn av konsekvensene, som midtmarkeringen medfører i form av økt kanalisert trafikk og med det økt sporutvikling. I tilknytning til undersøkelsen ble det gjennom en litteraturstudie gjennomgått teorier og tidligere undersøkelser på området. Problemstillingen i oppgaven ble uttrykt med hypotesen om at sporparameternes årlige sporutvikling er like før og etter tiltak med forsterket midtoppmerking eller midtrekkverk. For å besvare problemstillingen ble 18 strekninger fra Region midt undersøkt. Strekningene som ble undersøkt var 2-felts veger, som ikke hadde fått breddeutvidelse i forbindelsen med tiltaket. Oppgavens empiriske del var hovedsakelig spordata, i form av detaljdata, fra Nasjonal VegDataBase (NVDB) og dekkeopplysninger fra dekkeplanleggingsverktøyet PMS 2010. For å finne ut om sporutviklingen ble endret etter tiltak, ble strekningene undersøkt statistisk basert på spordata før og etter tiltak. Hovedtrendene fra undersøkelsen viste at tiltakene påvirket trafikkens plassering i kjørefeltet, ved at sporbredden ble smalere og gav økt sporutvikling. ÅDT og dekkekvaliteten viste seg å ha stor betydning for sporutviklingen. Siden parameterne til strekningene hadde ulike verdier, gav dette en usikkerhet i resultatene, som gjorde at en ikke oppnådde formålet en hadde til hensikt å undersøke. Det er mulig at resultatene ville ha vært mer pålitelige, om man hadde analysert sporendringen direkte på 20 m-verdiene som ligger til grunn. Et større nedslagsfelt med tanke på valg av strekninger, hadde sannsynligvis gitt flere sammenlignbare strekninger og en mer pålitelig konklusjon.nb_NO
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.subjectErfaringsbasert masterprogram i veg og jernbane, Vegen
dc.titleVirkning på sporslitasje ved etablering av retningsseparerende tiltak på tofelts riksveger i Statens vegvesen region midtnb_NO
dc.title.alternativeThe Effect on Rutting Aftere Establishing Directional Dividing Measures on Two-Lane Trunk Roads in Statens Vegvesen Region Midten
dc.typeMaster thesisen
dc.source.pagenumber153
dc.contributor.departmentNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for ingeniørvitenskap,Institutt for bygg- og miljøteknikknb_NO
dc.date.embargoenddate10000-01-01


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel