Bare én kamp til! - En kvalitativ analyse av spillserien Football Manager

Abstract

I denne oppgaven undersøker jeg dataspill, og spillserien jeg undersøker konkret er Football Manager. Formålet er å finne ut hva det er som får gamere til å gå tilbake igjen og igjen og spille Football Manager over hundrevis om ikke tusenvis av timer. Innfallsvinkelen min og min motivasjon er at jeg har en personlig interesse for spillserien, og har opparbeidet meg mye kunnskap om den. Empirien min er kvalitativ, og ble utført gjennom en spørreundersøkelse i Google Forms. Teorier jeg har tatt med er domestiseringsteorien, Kristine Asks kategorisering av hardcore- og casual-gamere, og Lazzaros teori om hvorfor vi spiller.

Min konklusjon er at Football Manager retter seg mot en type gamere som også er fotballsupportere, og at publikumet i all hovedsak er menn. Det er gjort lite forskning på spillserien, noe som er overraskende med tanke på den interessante koblingen mellom spillet og dets publikum. Intertekstualiteten i spillet gir en ekstra dimensjon fordi samtalene ofte utvikler seg fra å handle om det som skjer på skjermen til lengre utvekslinger om detaljer og strategi. Spillet ligner mer på brettspill eller sjakk enn andre spill fordi det krever vilje til å ta risiko og evne til å håndtere det uforutsigbare. For å forstå spillets helhet må en lete i en større sosial og kulturell kontekst. De som er lidenskapelig opptatt av Football Manager, er svært ofte lidenskapelig opptatt av fotball. De fleste som spiller Football Manager har en formening om hvordan spillet kan forbedres eller gjøres mer realistisk. Endelig ønsker gamerne gjerne å oppleve nerven det er å styre laget sitt i et derby og velge elleveren til laget, slik det er for en manager på ekte.

In this thesis, I examine computer games, and the game series I specifically look at is Football Manager. The purpose is to find what it is like to be able to go back and play Football Manager over hundreds if not thousands of hours. My approach and my motivation is my personal interest in the series and have as a consequence gained a lot of knowledge about it. My empiricism is qualitative and was conducted through a survey in Google Forms. Theories I have included are the domestication theory, Kristine Ask's categorization of hardcore and casual gamers, and Lazzaro's theory about why we play video games.

My conclusion is that Football Manager is aimed at gamers who also are football supporters, and that the audience to a high degree is constituted by men. There has been a lack of research on the game series, which is surprising given the interesting link between the game and its audience. The intertextuality in the game provides an extra dimension because the conversations often evolve from what happens in the game on-screen to longer exchanges about details and strategy. The game is more like board games or chess than most other games, because it requires willingness to take risks and to be able to handle the unpredictable. To understand the game as a whole, one has to look at a larger social and cultural context. Those who are passionate about Football Manager are very often also passionate about football in real life. Most people who play Football Manager do also have opinions on how the game could be improved or made more realistic. Finally, the gamers like to experience the nerve it is to control their team in a derby and to choose an eleven to their team, just as it is for the manager in real life.