| dc.description.abstract | Norge blir på mange områder sett på som en pioner innenfor likestilling. Likevel står en ovenfor noen utfordringer. Fotball er ett av områdene hvor en opplever store og synlige ulikheter mellom kjønnene. Særlig er media et av de aspektene som opptrer svært forskjellig i kvinne- og herrefotball. Media og fotball har en sterk symbiose, der medias dekning og formidling er svært avgjørende for spillernes og klubbens stauts. Kvinnelige fotballspillere har i dag en høy belastning i hverdagen og må kombinere fotballkarrieren med studier og jobb på siden på grunn av manglende økonomi til å kun leve av fotball. Dette har ulike konsekvenser, der den kanskje mest tydelige er at mange velger å avslutte fotballkarrieren.
Formålet med denne oppgaven er å undersøke hvordan media oppleves av aktive utøvere i Toppserien i dag, samt hvilken rolle og makt media har i konflikten ved det å være kvinnelig idrettsutøver og totalbelastning hos spillerne. Dette blir undersøkt gjennom fire kvalitative forskningsintervju med spillere som er aktiv og etablert i Toppserien i dag. Med etablert menes at de ikke skal være i sin første sesong i Toppserien. Intervjuene er benyttet for å få en dypere innsikt spillernes forståelse av media i kvinnefotballen, og opplevelser rundt det å være kvinnelige fotballspiller. Fagfeltet i oppgaven tar først utgangspunkt i rollekonflikten med Simone de Beauvoirs «Det annet kjønn» og hegemonisk maskulinitetsteori som teoretisk grunnlag. Deretter vil jeg se på makten media har og totalbelastning hos utøverne. I analysedelen vil jeg se på spillernes opplevelse av de nevnte tre områdene.
Resultatene viser at kvinnefotball sjelden blir prioritert i media, og at det skal mye til for å få oppmerksomhet. Det som skrives om føles ofte, for spillerne, ut som gjøres av plikt. Holdninger som nedverdiger kvinnefotballen er fortsatt til stede i samfunnet, og media har et ansvar i formidling av hendelser og holdninger. Lite oppmerksomhet rundt kvinnefotball gjør det vanskelig å satse kun på fotball, og man må derfor jobbe og/eller studere ved siden av, noe som vanskeliggjør det å være 24-timersutøveren og toppidrettsutøver. Når det er sagt, er vi i disse tider inne i en spennende periode, med flere store avtaler, blant annet gjennom generalsponsoren OBOS. Dette merker allerede spillerne virkninger av, men påpeker at det er en lang vei å gå.
Nøkkelord: kvinnefotball, Toppserien, rollekonflikt, mediemakt, mediedekning, totalbelastning | |
