| dc.description.abstract | Denne oppgaven handler om hvilke forståelser kroppsøvingslærere har av kropp i kroppsøving. Videre omhandler den hvordan de tolker og praktiserer læreplanens formål som sier at elevene skal utvikle selvfølelse, positiv kroppsoppfatning, og en kritisk vurdering av kroppsideal. Jeg har benyttet meg av et kvalitativt forskningsdesign hvor jeg har intervjuet fire kroppsøvingslærere som arbeider i videregående skoler og i ungdomsskolen.
Det teoretiske grunnlaget for oppgaven inneholder teori og tidligere forskning knyttet til læreplanen i kroppsøving, med hovedvekt på tre sentrale begreper fra formålet; selvfølelse, kroppsoppfatning og kroppsidealer. To hovedteorier om kropp er også sentrale; en dualistisk kroppsforståelse og en fenomenologisk kroppsforståelse.
Funnene i analysen viser at de fleste kroppsøvingslærerne ikke var klar over den aktuelle delen av formålet, og synes dette virker utfordrende å imøtekomme. Hovedfokuset er at elevene skal være i mest mulig aktivitet. Materialet tyder på at det er en sammenheng mellom et helseperspektiv i faget og kroppen som et trenbart objekt. Samtidig fremhever de tilrettelegging for den enkelte, og dermed eleven som kroppssubjekt. For å utvikle selvfølelsen anser lærerne lærer-elev-relasjonen, mestring og elevmedvirkning som viktig. For å utvikle en positiv kroppsoppfatning er faktorer som klassemiljø, aksept for ulikhet, mestring og fokus på gleden av å være i bevegelse å anse som viktig. Det viser seg at lærerne ikke har en entydig objektiv forståelse av kropp, men heller ikke en subjektiv forståelse. | |
