Trener-utøverrelasjonen i skihopping, fra et trenerperspektiv

Abstract

Denne oppgaven har tatt for seg betydningen av trener-utøverrelasjonen for en trener i skihopping i lys av teorien om Johari-vinduet og teorier om roller. Tidligere forskning viser at trener-utøverrelasjonen blir tettere i individuelle idretter enn i lagidretter. Relasjonen blir også tettere mellom trenere og utøvere på et høyere nivå (Enoksen et al., 2014). En tettere relasjon vil også påvirke utøverens motivasjon og selvbestemmelse i positiv forstand (Mageau & Vallerand, 2003). Viktige begreper som har sammenheng med relasjonen er kommunikasjon og feedback. Feedback vil øke omfanget av det åpne vinduet i Johari-vinduet, og dermed gjøre at man kan kommunisere bedre og mer åpent med hverandre (Høigaard, 2016).

For å undersøke betydningen av trener-utøverrelasjonen har det blitt benyttet kvalitative dybdeintervjuer. Datainnsamlingen ble gjennomført sammen med en medstudent som gjorde at vi kunne intervjue tre trenere og tre utøvere fra ulike nivåer i skihopping. I min oppgave har jeg fokusert på trenerens perspektiv, og ledet derfor intervjuene med trenerne, mens medstudenten noterte, og motsatt.

Sentrale funn i denne oppgaven er at trenere fra et høyere nivå leder sin respektive gruppe i en mer avslappet, mindre streng stil, mens trenere for yngre, mer uerfarne utøvere leder en strenger lederstil. Videre viser det seg at utøvere ønsker bedre kommunikasjon angående forventninger til treneren og seg selv, selv om trenerne mener de kommuniserer bra nok med utøverne sine.

Bakgrunnen for denne oppgaven er et ønske om mer kunnskap rundt viktigheten av en god og uformell trener-utøverrolle. Dersom man kan kartlegge bedre hva trenere og utøvere forventer av hverandre kan man ta tak i disse problemstillingene. Denne oppgaven kan være av interesse for både utøvere og trenere først og fremst i skihopping, men også i andre individuelle idretter.

This thesis has been investigating the importance of the coach-athlete relationship for the coach in ski jumping, understood through the theory Johari-window, and theories about roles. Previous studies have shown that the coach-athlete relationship is closer in individual sports, than in team sports. The relationship is also closer between coaches and athletes on a higher level of the sport (Enoksen et al., 2014). A closer relationship will also affect the athlete’s motivation and self-efficacy positively (Mageau & Vallerand, 2003). Important terms regarding the coach-athlete relationship, is communication and feedback. Feedback will increase the size of the open window in the Johari-window, which again will help the communication between each other (Høigaard, 2016).

To investigate the importance of the coach-athlete relationship, I have been using qualitative interviews. The collection of data was done with the help of a fellow student, this way we could interview three coaches and three athletes from different levels in ski jumping. In my thesis I have been focusing on the coach´s point of view, and led the interviews with the coaches, whilst my fellow student wrote down what was said, and opposite.

Important results in this thesis is that coaches from a higher level is leading their athletes more laidback and less strictly, whilst the coach coaching the younger athletes is leading a stricter regime. Athletes also want more communication regarding expectations to one another, while the coaches are satisfied with their communication.

The design of this thesis is pretty much based on a wish for more knowledge around the importance of a good and informal coach-athlete relationship. If you can systematize what the coaches and the athletes is expecting from each other, you can take care of these problems. This thesis may be of interest to both athletes and coaches in ski jumping, but also for other sports.