Sykepleiers erfaringer i møte med pasienter med annen kulturell bakgrunn

Abstract

Hensikt: Denne litteraturstudien vil undersøke sykepleiers erfaringer i møte med pasienter med annen kulturell bakgrunn. Ønsket er å bidra til bredere forståelse for hvordan man best ivaretar pasientene.

Metode: En systematisk litteraturstudie resulterte i åtte vitenskapelige forskningsartikler: syv kvalitative, og én mixed method studie.

Resultat: Studiene viser holdninger og fordommer blant sykepleiere. De er usikre på om arbeidet med pasienter med annen kulturell bakgrunn er vellykket, og erfarer manglende kulturell kompetanse. Kommunikasjonsutfordringer preger pleien og hindrer godt samarbeid. På tross av dette viser studiene manglende bruk av tolk. Noen bruker pårørende som tolk, selv om dette ikke er gunstig. Studiene viser også at pasienten, og pårørende, ofte ønsker at pårørende er mer involvert i helsehjelpen enn det sykepleier er vant til. Dette skaper samarbeidsutfordringer.

Konklusjon: Sykepleiere må bli mer bevisst egen kultur, inkludert egne holdninger. De må også utvikle kulturell kompetanse. Kommunikasjonen må tilpasses pasientens kulturelle rammer. Gjennom kulturell datainnsamling kan sykepleier styrke relasjonen, og ivareta pasientens grunnleggende behov. Sykepleier må, tross ulikheter, strebe etter et godt samarbeid med pårørende. Gode rutiner på arbeidsplassen kan sikre at pårørende føler seg hørt, og sykepleier kan jobbe innenfor gjeldende lovverk og retningslinjer. Arbeidsgiver må på sin side sørge for tilstrekkelig opplæring.

Purpose: The purpose of this study is to highlight nurses’ experiences encountering patients with a different cultural background. Hopefully, this study can contribute to a greater understanding of how to accommodate the needs of these patients.

Method: A systematic literature study, resulting in seven qualitative and one mixed method research article.

Results: The studies shows prejudices and biases among nurses. They are uncertain if their work with patients from a different cultural background is successful, and experience a lack of cultural competence. Language barriers have an effect on the care, and prevents good understanding. In spite of this, there is a lack of using interpreter services among nurses. Some use patient’s next of kin as interpreters, although this is not favorable. The studies also shows that patients, and their next of kin, often wants the next of kin to be more involved in the health care than the nurses are used to. This leads to cooperation challenges.

Conclusion: Nurses need to become more aware of their own culture, including their attitudes towards people with different cultural backgrounds. In addition, it is necessary that they improve their cultural competence. The communication has to be adjusted to the patients cultural background and needs. Through cultural data collection, the nurse can strengthen their relationship with patients, in addition to maintaining the patients basic needs. In spite of their differences, nurses must strive to have a good relationship with patients’ next of kin. Proper routines at the hospital wards can assure that the next of kin feels included. In addition, it can assure that the nurses can work within applicable laws and guidelines. The employer must in turn provide adequate training and support where needed.