Ergoterapeuters bruk av utendørsaktivitet i rehabilitering for barn og unge

Abstract

Naturen kan være en kilde til helse- og livskvalitet. Bakgrunnen for denne studien er at regjeringen ønsker at helsevesenet bruker naturen mer for å øke helse- og livskvalitet. Det er også et ønske at utendørsaktivitet for barn og unge blir prioritert. Studien ser på hvordan utendørsaktivitet kan benyttes innen rehabilitering for barn og unge. Verdens helseorganisasjon (WHO) antar at det på verdensbasis er 15 prosent av befolkningen som lever med ulike funksjonsnedsettelser. Det er en antakelse at barn og unge med funksjonsnedsettelser deltar i mer rolige fritidsaktiviteter, som mangler variasjon.

Målet med studien er å se på ergoterapeuters erfaringer med bruk av utendørsaktivitet i rehabilitering for barn og unge. Den kan bidra til økt kunnskap om ergoterapeuters erfaringer og hvordan tilbud av utendørsaktivitet benyttes, sett i et ergoterapeutisk syn.

Studien benytter en kvalitativ metode. Det er gjennomført et semistrukturert intervju av fire informanter. Informantene ble strategisk valgt ut med inklusjonskriterier. Meningsfortetting har blitt benyttet som analysemetode.

Resultatene gir et innblikk i ergoterapeuters erfaringer med bruk av utendørsaktivitet i rehabilitering. Hovedtemaene er utendørsaktivitet på rehabiliteringssentrene, nytteverdi av utendørsaktivitet, brukermedvirkning og ledsagerpåvirkning, organisering av utendørsaktivitet, og ergoterapeutens rolle.

Funnene indikerer at det å arbeide ut ifra pasientenes motivasjon og nærmeste utviklingssone er nøkkelfaktorer for å lykkes med utendørsaktivitet. Strategier som klientsentrert arbeid, analyser, kartlegging og tilnærmingsmetoder var sentrale ergoterapeutiske verktøy for å muliggjøre utendørsaktivitet. Informantene hadde en felles opplevelse av at barn og unge med funksjonsnedsettelser var usikre på utendørsaktivitet, og hadde behov for å møte disse utfordringene i trygge omgivelser. Til tross for dette var både barn og unge ofte motiverte for utendørsaktivitet, og hadde et mål om å få det til.

Nature can be a source of quality of life and health. The background for this study is that the health care system should take more use of the nature, to increase health and quality of life. It’s also a wish that outdoor activity for children and youth is given priority. The study looks at how outdoor activity can be used in rehabilitation for this group. WHO assumes that 15 percent of the population live with disabilities worldwide. It’s assumed that children and youth with disabilities participate in quiet leisure activities, which lack variety.

The study’s aim is to look at occupational therapists' experiences with use of outdoor activity in rehabilitation for children and youth. It can contribute to increased knowledge about occupational therapists' experiences and how outdoor activities are used, seen in an occupational therapy view.

The study uses a qualitative method. A semi-structured interview of four informants has been carried out. The informants were strategically selected with inclusion criteria. Systematic text condensation was used as analytical method.

The results give an insight into occupational therapists' experiences with the use of outdoor activity in rehabilitation. The main themes are outdoor activity at the rehabilitation centers, utility value of outdoor activity, user involvement and companion impact, organization of outdoor activities, and the role of occupational therapists.

The findings indicate that working with the patients' motivation and closest development zone are key factors for the success of outdoor activity. Strategies such as client-centered work, analyzes, assessments and approach methods were key occupational therapeutic tools to enable outdoor activity. The informants experienced that children and youth with disabilities were uncertain of outdoor activity and needed to meet these challenges in a safe environment. Despite this, both children and youth were often motivated for outdoor activity, and had a goal of achieving it.