Fra asken til ilden - En fortelling om ulike strategier avhoppere fra yakuzaen anvender når de re-domestiserer ferdigheter og kunnskaper, samt mobiliserer kompetansen gjennom aktør-nettverk for å ta ett oppgjør med sitt tidligere liv.

Abstract

Denne oppgaven utforsker hvordan avhoppere fra den japanske mafiaen (yakuza) klarer å sidestille seg det kriminelle nettverket, og hvilke strategier de bruker for å oppnå dette. Metodologisk trekker oppgaven på løst strukturerte kvalitative intervjuer. Informantene som danner oppgavens datagrunnlag er 8 menn i alderen 20-60 år som alle, i noe ulik grad, har klart å distansere seg sitt kriminelle virke til fordel for et mer konvensjonelt liv. Analysen trekker på inspirasjon fra «grounded theory» og stegvis-deduktiv induktiv metode. Leseren kan forvente en empirinær analyse. I tillegg trekker jeg aktivt på teoretiske verktøy fra STS-feltet. Jeg bruker aktør-nettverks teori og domestiseringsperspektiver for å etablere oppgavens teoretiske rammeverk.

Gjennom den kronologiske oppbygningen av oppgavens analyse, komme jeg til å vise til ulike konsekvenser informantene møter etter de sidestiller seg yakuzaen. Oppgaven kommer til å vise hvordan informantene gjennomgår en personlig omstillingsprosess relatert til sine gjengtatoveringer, og hvordan de selv anvender tatoveringene som aktive deler i ulike aktør-nettverk. Dette er starten på endringsprosessen alle informantene gjennomgår i sitt arbeid med å distansere seg fra sitt tidligere kriminelle liv. Videre viser jeg hvordan informantene aktivt trekker på familiære bånd for å etablere en grunnmur i de nye relasjonene de ønsker å leve i. De familiære relasjonene viser seg å bli springbrett for utvidelse av informantenes relasjonelle aktør-nettverk. Gjennom de nye aktør-nettverkene re-domestiserer informantene tidligere kriminell kunnskap, og mobiliserer kunnskapen gjennom legitime nettverk for å styrke sin posisjon, som omgjengelig samfunnsborger, i lokalsamfunnet.

Informantene bruker videre sin re-domestiserte kunnskap om kriminelt entreprenørskap til å etablere virksomheter og frivillige praksiser som er med på å bidra inni samfunnet. For noen av informantene bunner strategien ut i etableringen av store religiøse, eller hjelpeorganisasjoner som aktivt jobber for å bedre samfunnet de finner seg i. Gjennom å se på de ulike strategiene informantene bevist benytter seg av danner man seg et mer nyansert bilde av arbeidet som gjøres for å sidestille seg tidligere kriminelle relasjoner, og å komme tilbake til samfunnet som en fullverdig samfunnsborger. Ser man oppgaven i lys av den aktuelle gjengproblematikken i Norge og verden for øvrig, kan man trekke noen generaliserende trender det er verd å bygge opp under i det pågående forebyggende arbeidet.

This paper seeks to explore how dissidents from the Japanese mafia (yakuza) manages to distance themselves from the criminal network, and which strategies they use to achieve this. Methodologically the thesis draws on loosely structured qualitative interviews. The informants who make up the empirical material for the paper, is eight males ages ranging from 20-60 years of age. All of the informants, in one-way or another, has managed to distance themselves from their previous criminal endeavors for the benefit of a more conventional life style. The analysis draws on inspiration from grounded theory and “stegvis-deduktiv induktiv metode”. The reader should expect and analysis which draws heavily upon the empirical material. In addition, I utilize theoretical tools from the STS-field of study. I actively use actor-network theory and domestication perspectives to establish the theoretical framework of the thesis.

Through the chronological structuring of the thesis analysis chapters, I will show different consequences the informants face when they decide to leave the yakuza. The thesis will show how the informants go through a process of transforming, relating to their gang tattoos, and how they themselves uses their tattoos as active parts in different actor-networks. This is the beginning of their path to redemption. Further ore I show how the informants actively draw on familiar relations to establish a foundation for the new relations they wish to live in. further these familiar relations become the jumping off point for the expansion of the informants relational actor-networks. Through the new actor-networks, the informants re-domesticate knowledge form their previous criminal lives. This re-domesticated knowledge is mobilized through legitimate networks and is an essential park in the informant’s strategy to be perceived as a good citizen in the community.

The informants use their re-domesticated knowledge pertaining to criminal entrepreneurship to establish businesses and volunteer organizations who contribute to society. For some of the participants this strategy leads to establishment of large religious, and or, help organizations who actively work to better the society and community around them. By looking at the different strategies the informant consciously utilize, we can create a more nuanced picture of the work being done to separate oneself from past criminal relations, and how to better get back to society and an appreciated member of it. If you see the thesis in the light of the current gang problem in Norway, and the rest of the word, you can draw out some generalizing trends its worth wile to facilitate in the already ongoing preventative work.