| dc.description.abstract | Åpenhet i et «åpent» samfunn. I dette masterprosjektet har jeg sett på åpenhet rundt selvmord, og jeg har intervjuet fem personer med profesjonell og/eller personlig erfaring med selvmord. Gjennomføringen av intervjuene ble gjort med bakgrunn i problemstillingen: Hva vektlegger fem fagpersoner som viktigst når de søker åpenhet om selvmord? For å belyse denne problemstillingen gjennomførte jeg semistrukturert livsverdenintervju. Hensikten med denne typen intervju er å fange intervjupersonenes erfaringer, tanker og meninger. Alle mine intervjupersoner har forskjellig akademisk bakgrunn og jeg måtte dermed skreddersy intervjuguiden til hver enkelt. Ved å gjennomføre semistrukturert livsverdenintervju fikk intervjupersonene nok autonomi til å kunne trekke fram det de selv opplever som viktigst når det er snakk om selvmord. Samtlige av mine intervjupersoner vektla åpenhet som den mest sentrale forebyggingsfaktoren for selvmord. Åpenhet er altså det største funnet og overordnet tema gjennom hele oppgaven. Siden åpenhet er et såpass vidt begrep har jeg ut fra fokuset til intervjupersonene valgt ut de tre aspektene ved åpenhet som fremsto som viktigst i intervjuene, nemlig: kunnskapsheving, kommunikasjon, og uttrykk. Det første hovedfunnet knyttet til åpenhet handler om kunnskapsheving og hvordan man kan bidra til selvmordsforebygging gjennom spredning av mer konstruktiv informasjon. Gjennom dette aspektet av åpenhet diskuteres ulike myter som eksisterer om selvmord i samfunnet, og hvordan man kan bekjempe disse mytene. Det andre hovedfunnet kan karakteriseres som den mest tradisjonelle opplevelsen av åpenhet, og handler om kommunikasjon. Innenfor dette aspektet diskuteres hvordan relasjonsbygging påvirker kommunikasjonsmønstre. Jeg har i denne delen trukket fram hvordan mine intervjupersoner leder en samtale om selvmord i møte med ungdom. Jeg har i tillegg fokusert på kjønnsrolleparadokset i denne delen, og reflektert rundt hvorfor menn oppleves til å ha dårligere kommunikasjonsmønstre enn kvinner. Det siste hovedfunnet handler om et mer utvidet perspektiv på åpenhet og handler om hvordan man gjennom kreativitet kan uttrykke følelser man ikke klarer å sette ord på. Dette aspektet ved åpenhet kommer til uttrykk i siste del av oppgaven hvor jeg setter et ekstra fokus på pårørende. Jeg har også satt av en egen del for å diskutere ulike arenaer der man kan få utrykk for denne åpenheten. | nb_NO |
