| dc.description.abstract | Livslang læring har vært et fokus i norsk utdanningspolitikk siden tidlig på 1970-tallet. Flere studier viser imidlertid at betydningen av begrepet og virkningene det har hatt for befolkningen i samfunnet har endret seg med tiden. Våren 2020 kommer det en ny kompetansereform, Lære hele livet, som har som målsetting at ingen skal gå ut på dato i arbeidslivet og at flere skal kunne stå i jobb lengre. I NOU 2018:2 og NOU 2019:2, to utdanningspolitiske tekster som anses å være viktige bidrag i arbeidet med den nye reformen, presenteres kontinuerlig kompetanseheving som et middel til å kunne delta i arbeidslivet og imøtekomme de forventningene som finnes i samfunnet. Gjennom en stadig mer kompetent arbeidsstyrke skal det norske samfunnet være bedre rustet til å delta i en stadig mer globalisert og teknologisk verden, samtidig som kompetansehevingen også skal bidra til å skape videre økonomisk vekst. Med dette som utgangspunkt er jeg interessert i å undersøke hva som tas for gitt og hvilke «sannheter» som formes i disse to utdanningspolitiske tekstene, og hvilke muligheter og begrensninger tekstene skaper for den enkelte. Masteroppgavens problemstillinger er: Hvordan konseptualiseres kompetanse og hvilke subjektsposisjoner konstrueres i dagens utdanningspolitiske dokumenter? Oppgaven er skrevet innenfor et sosialkonstruktivistisk perspektiv, som ser på vår forståelse for virkeligheten som noe som kontinuerlig formes og endres i tråd med vår samhandling med omverden. Videre har Foucaults begrep governmentality, makt, og subjektsposisjonering vært sentrale inspirasjonskilder i mitt arbeid med å belyse problemstillingen. Metodisk har jeg brukt en diskursanalytisk tilnærming for å undersøke kompetansebegrepet, og hvordan det bidrar til å konstruere ulike subjektsposisjoner i NOU 2018:2 og NOU 2019:2. I lys av et mangfoldig kompetansebegrep viser analysen konstruksjonen av fire ulike subjektsposisjoner. Disse har jeg valgt å kalle Den kompetente samfunnsborgeren, Den sysselsatte samfunnsborgeren, Den lære- og utdanningsvillige samfunnsborgeren og Den mistilpassede samfunnsborgeren. Videre diskuterer jeg hvordan de ulike subjektsposisjonene gis muligheter, men også begrensninger i dagens kompetansediskurs, og hvordan det kan være problematisk. Bevissthet rundt dagens politiske styring vil være viktig for videre utvikling for individet og samfunnet som helhet.
Fjern | nb_NO |
