Arbeidsglede, hva er det nå egentlig? En kvalitativ studie av hvordan lederne opplever at de arbeider med arbeidsglede i sin utøvelse av lederskap

Abstract

Utgangspunktet for denne studien er temaet arbeidsglede i lederskap. Seks ledere med variert bakgrunn og erfaring, har blitt intervjuet om sin opplevelse av hvordan de som ledere arbeider med arbeidsglede i utførelsen av lederskap. Det er laget to forskningsspørsmål i oppgaven dette er: Hva legger lederne i begrepet arbeidsglede? Og hvilken betydning erfarer lederne at arbeidsglede har for lederskap og resultatoppnåelse? Datainnsamlingsmetoden som er brukt i studien er kvalitativ intervjustudie med fenomenologisk tilnærming. Dette er en studie som begrenser seg til kommunal sektor og som er basert på seks dybdeintervjuer. Mine funn peker på at arbeidsglede er mye taus kunnskap i hverdagsledelse. Lederne var bevisst på hva de selv opplevde som skapte arbeidsglede, men at arbeidsglede verken var tema på organisatorisk og strategisk nivå i organisasjonen. Det oppleves at lederen arbeider med at ansatte skal trives på jobben. Dette gjøres ved at lederne er opptatt av mestring, involvering, se og bli sett og ha litt glede på arbeidet. Det har kommet frem i studien at det er noen forutsetninger som må være til stede for at lederen skal komme i posisjon for å hjelpe ansatte til å trives på jobben og dermed skape arbeidsglede. Lederne løfter frem faktorer som tillit og trygghet, engasjement, gode rollemodeller, personlige verdier og interesser, arbeidet må gi mening og lederne opplever å trenge handlingsrom og rammer. Det at lederen kjenner sine ansatte og ser ansatte som en ressurs i samspill med lederen, er også nødvendig for å skape arbeidsglede, for personene, i avdelingen og i organisasjonen. Funnene indikerer at lederne opplever at arbeidsglede kan være med på å øke resultatene i avdelingen. Men de opplever at det ikke er noe tema på noen arena hvordan man arbeider med denne tematikken. Studien belyser derfor at det er lav grad av bevisst rundt tema arbeidsglede, og samtidig oppleves det at en høyere grad av bevissthet kunne frigjøre noe uforløst potensial for organisasjonen. Funn sees i lys av teori som transformasjonsledelse, relasjonskompetanse, personlig kompetanse og teori om arbeidsglede og effekter av dette.