Risikostyring hos norske kraftprodusenter - En kvantitativ studie av norske kraftprodusenters holdning til risiko

Abstract

Kraftmarkedet skiller seg fra mange andre råvaremarkeder på flere områder. En av de viktigste årsakene til at kraftmarkedet er spesielt, er den begrensede muligheten til lagring. Elektrisk energi er en råvare som må brukes samtidig som den produseres, i motsetning til eksempelvis olje som kan hentes ut og lagres. Dette gjør også at behovet for risikostyring og fremtidig sikring blir enda viktigere. Formålet med denne oppgaven er å kartlegge norske kraftprodusenters holdning til risiko. Gjennom arbeidet med oppgaven er det forsøkt å finne ut hvilken praksis og hvilke holdninger som finnes i bransjen, og hvorfor kraftselskapene gjør som de gjør. Bransjen er svært sammensatt der aktørene er ulike både i størrelse og omfang. Produsentene har ofte andre aktiviteter i tillegg til kraftproduksjon, samtidig som type produksjon også er noe varierende. I Norge er det vannkraft som er dominerende, men det finnes også en del produksjon fra vindkraftverk. De fleste norske kraftselskapene er det er eid av kommuner, men bransjen er også i stor grad preget av krysseierskap i tillegg til at noen er heleid av private aktører. Oppgaven er basert på egne innsamlede data ved bruk av spørreundersøkelse, noe som har gitt oppgaven et unikt og spennende datagrunnlag. Undersøkelsen ble sendt ut til 92 norske kraftprodusenter, hvor det er oppnådd en svarprosent på 42 %, som er ansett som en god respons i denne sammenhengen. Gjennom spørreundersøkelsen har vi samlet inn relevante data om ulike forhold rundt selskapenes risikostyring. Disse dataene er brukt for å kunne se på hvorfor de gjør som de gjør, og om det er noen faktorer som er avgjørende for risikoholdningen i den norske bransjen. Dataene gir indikasjoner på at norske kraftprodusenter generelt sett ikke sikrer sin produksjon i vesentlig grad ved bruk av finansielle instrumenter, noe som kan tyde på en viss risikoappetitt. Trenden viser imidlertid at selskapene har strategier med klare føringer, og at det vies ressurser og oppmerksomhet til risikostyring. Ettersom dataene kun kan sees på som en kartlegging, er det vanskelig å fastslå hvilke holdninger og praksis som faktisk er gjeldende for bransjen. Det anbefales derfor videre kvalitativ forskning som går dypere inn i tematikken.

- The power markets divides from other raw material markets as one of the most important differences is quite special, its limited possibility to store. Electric energy is a raw material that must be used as it is produced; on the contrary oil is another example that is storable after being collected. As a consequence risk management and safeguarding will be even more important. The aim for this thesis is to map the attitude of risk among Norwegian power markets. This thesis attempts to find what usage and which attitude exists in the industry, and why the power trade do as they do. The industry is complex in which the traders differ both in size and extent. The producers often have other products as well as power production, and the level of production are somewhat variable. Hydro power dominates the Norwegian market, but wind produces a fair part as well. Mostly municipality own the Norwegian power trades, however the industry is largely cross-owned, with some traders being owned private. The thesis is based on collected data via survey, which gave the thesis a unique and motivating dataset. The survey was sent to 92 Norwegian power trades, where the response rate of 42% was achieved. In this context the response rate is considered as good. Through the survey relevant data concerning different settings in company’s risk management has been collected. These data are used to evaluate why the firms do as they do, to evaluate if there are any factors that are crucial for safeguarding in the Norwegian industry. The data indicate that generally Norwegian power manufactures do not ensure their production at a considerable level when using financial instruments, somewhat points at a certain risk appetite. However the trend shows that the companies have strategies and distinct guidelines, thereby dedicating both recourses and focus to risk management. Since the data only can be evaluated as mapping, yet determining which attitudes and usage that is actually being applied in the industry is difficult. Therefore it is advisable to produce more quantitative research for further knowledge.