Sammenhengen mellom anti-FXa-aktiviteten i plasma og konsentrasjonen av legemidler som hemmer FXa
Abstract
De siste årene har bruken av nye direkte orale antikoagulerende (DOAK) legemidler øktbetraktelig til forebygging av in vivo-koagulasjon. Rivaroksaban, apiksaban og edoksaban ertre av dem. Ved akutt økt blødningsrisiko er det ønskelig å kunne utrede blødningsfare hosdisse pasientene. St. Olavs hospital ønsker å etablere en øyeblikkelig-hjelp analyse som kanbrukes i disse tilfellene.
De mest brukte koagulasjonsanalysene, som aktivert partiell tromboplastintid (APTT) ogprotrombintid-internasjonal normalisert ratio (PT-INR), egner seg ikke til bestemmelse avblødningsfare ved bruk av DOAK-medikamenter. Anti-FXa-aktivitetsanalyse kan imidlertidbenyttes for å undersøke koagulasjonsevne hos pasienter som tar DOAK-legemidler. Ved St.Olavs hospital benyttes en metode for å bestemme anti-FXa-aktivitet kun hos pasienter sombehandles med heparin. Hensikten med prosjektet var å utrede om denne heparinkalibrertemetoden for anti-FXa-aktivitet også kan benyttes for pasienter som mottar behandling medrivaroksaban, apiksaban og edoksaban.
Plasma fra fire friske, frivillige givere ble tilsatt kjente konsentrasjoner av de tre ulikelegemidlene. Hver stamløsning ble så fortynnet til fortynningsrekker som dekket helemåleområdet til analysen. Hver av disse fortynningene ble analysert tre ganger for anti-FXaaktivitetpå ACL Top 750 LAS-instrumentet.
Resultatene viste at anti-FXa-aktivitet steg ved økt konsentrasjon av DOAK-legemidlene. Detble brukt en polynom trendlinje som beste tilpasning til forholdet. Statistisk analyse avparallellene og den inter-individuelle variasjonen mellom giverne konkluderte med atpresisjon og riktighet var god, og avvikene ikke var medisinsk signifikante.
Dette forsøket viste at metoden for anti-FXa-aktivitet, som St. Olavs hospital bruker tilutredning av pasienter som behandles med heparin, også kan benyttes med høy grad avpålitelighet ved bestemmelse av akutt blødningsfare hos pasienter som bruker DOAK-legemidler. In recent years the use of direct oral anticoagulants (DOACs) has increased substantially.Rivaroxaban, apixaban and edoxaban are three of them. In cases of acute increased risk ofbleeding (heavy bleeding, emergency operations or suspicions of overdose) the ability toassess the risk of bleeding is medically significant. St. Olav’s Hospital has a wish to establishan analytic method useful in these circumstances.
The most widely used coagulation assays such as APTT and PT-INR are not suitable fordetermining the risk of substantial bleeding in patients who use DOACs. The anti-FXaactivity, however, is reliable also in these patients. At St. Olav’s Hospital the anti-FXaactivity is only used to determine risk of bleeding in patients treated with heparin. This projectaims to evaluate if this heparin-calibrated method can be used in patients taking rivaroxaban,apixaban and edoxaban too.
Controlled concentrations of the three DOACs were added to plasma from four healthyvolunteers. Each solution was then diluted with more plasma to create a series of dilutions,which together covered the whole measurement range of the assay. The anti-FXa activity ofeach dilution was measured three times using the ACL Top 750 LAS instrument.
The results show that the anti-FXa activity increases as the DOACs’ concentrations increase.The relationship was not linear, and a polynomial trend line was therefore used as the bestapproximation to the relationship. Statistical analysis of the different parallels and interindividualvariation between the plasma donors concluded that the precision and accuracy wassatisfactory, and the deviations were not medically significant.
The conclusion for this project showed that the method for measuring anti-FXa activitycurrently in use at St. Olav’s Hospital for patients treated with heparin is also reliable indetermining acute risk of bleeding in patients taking DOACs.